ZIP-LINE AND GLAMPING

Etter et par dager i Marrakech ble vi tatt med til Agafay ørkenen på camping. Den ligger et par timers kjøring fra Marrakech og er ikke en ørken i form av sanddyner, men mer en slags steinørken med store øde steppelandskap.

Utsikten underveis hit var beroligende og vakkert, her var det bare å nyte bildene utenfor vinduet og la tankene vandre langs det bølgende landskapet. 

Jeg hadde forventet meg camping i form av klam sovepose og klaustrofobisk telt, men dette var alt annet enn den campingen jeg er vant til. Her snakker vi "telt" med strøm, dusj, toalett og utsikt over Atlasfjellene. Glamping er definitivt noe jeg kan bli vant til! Turen ut hit var det Terre des Etoiles som arrangerte. De kan snekre sammen hvilken som helst tur etter ønske, enten for en dag eller en uke, for et par personer eller for store grupper. Hvor fint hadde det ikke vært å hatt en stor fest her, med solnedgangen over ørkenen og middag i det store beduinteltet. Det er en perfekt fest-location hvor man har naturen helt for seg selv og gjestene kan bo komfortabelt, men fremdeles sjarmerende. 

Ingen tvil om at det var luksus-camping vi var med på.

Litt bortenfor campen fant vi et par kåte dromedarer som ikke fikk nok av hverandre. De så ut som de  koset seg fælt, selvom frøkna var mer interessert i å kline enn kameraten. 

De dromedarene jeg har møtt på før har ikke vært i nærheten av så hyggelige og nærhetssøkende som disse. De vi møtte i Egypt bet Lars i armen og mitt forhold til disse dyrene har vært noe anstrengt siden den gang. Disse derimot, var forsiktige, nyskjerrige og kjærlige. For noen fascinerende skapninger!

Slapp av, alle skal få!

Se på denne skjønnheten, hun var særdeles fornøyd etter både å hatt seg med kameraten og blitt servert høy. 

Før middag tok vi en liten rast i den lille paviljongen, hvor det ble servert rosèvin og shisha (vannpipe). Ikke nok med det, i tillegg fikk vi også live-musikk fra to forskjellige band som spilte og danset for oss. Vin, musikk og bra selskap i solnedgangen over ørkenen var mer enn forventet, dette var en av de fineste stundene på hele turen. Jeg skulle gjerne knipset meg tilbake dit. 

Stig, som eneste mann i gruppen, hadde vær så god å stille opp som del av underholdningen.

Rytmisk og spretten underholdning, utrolig dyktige. 

Vi skåler og sier oss fornøyd med dagen!

Temperaturen sank en del utover kvelden og det var deilig å varme seg på den store bålpannen de hadde tent opp til oss. 

Lurer på om jeg må ha noen sånne lamper på neste hagefest. Det skal sies at dette teltet var en hel del finere enn mitt slitte gamle partyteltet med skjeve stenger og hullete vegger, ser et stort forbedringspotensialet der. 

Det skal ikke stå på stemningen. 

Vi fikk servert lammekjøtt og grønnsaker i store taginer og maten smaker, som alle vet, enda bedre når man er ute i naturen. Med ørkenen og solnedgangen som tilskuere spiste og drakk vi oss inn i nattetimene. Glassene var sjeldent tomme og kvelden ble avsluttet på myke puter, mens vannpiperøyken lå tungt mellom oss.  

Mathilde var ikke så gira på å danse, men hadde dessverre ikke noe valg, de løftet både henne og stolen opp slik at hun tronet som en dronning til trommelyden.

Neste morgen, etter at et par mygg hadde holdt meg våken hele natten, møtte dette synet meg utenfor teltduken, Atlasfjellene. Bedre frokostutsikt kan man ikke be om.

  Her er hele den hoppende glade blogg-gjengen, for et fantastisk reisefølge å ha! Det å være på tur med 14 andre reiseentusiaster er utrolig gøy, her er alle interesserte, åpne og blide, jeg håper vi får sjansen til å reise på flere slike turer sammen!

Zip-line

Dagen som begynte med utsikten til Atlasfjellene endte med full fart og adrenalinkick! Vi tok turen til Terres d´Amanar som ligger i skogen i Toubkal National park. Her har de forskjellige aktiviteter som zip-lining, klatring og accro-park. Vi benyttet oss av første og sistnevnte, men det var ikke helt riktig dag for fysisk aktivitet. Vi merket godt at alkoholinntaket dagen før hadde vært relativt høyt, og kroppen skalv om kapp med frykten når vi spente på oss selene. Med ristende ben og dunkende hjerte kastet vi oss ut over tretoppene
 og håpet at vi hadde tydet instruksjonen på fransk riktig.
Bildet er lånt av Ann-Mari. 

Man kan vel si at jeg ser sånn passe stressa ut på vei over det åtti meter dype juvet. Bildene er lånt fra Astrid som overværte det hele.

Jeg lukker øynene og håper på det beste.

Det var to lange liner som vi zip-linet på, det gikk så fort at man nesten ikke rakk å bli redd.

Etter dagens aktiviteter spiste vi lunsj på denne flotte plassen.

Litt sol i ansiktet før vi satte kursen mot Norge. 

Marokko var utrolig variert naturmessig, alt fra høye snøkledde fjell til varme sanddyner. Neste gang jeg besøker landet vil jeg se havet og kanskje ta en tur lenger inn i Sahara. Her er det utallige muligheter og jeg gleder meg allerede til neste besøk!

Turen til Marokko var sponset av Visit Morocco og  Sahara Experience i samarbeid med Norske reiseblogger. Alt jeg skriver om er mine egne synspunkter og meninger, og jeg sto helt fritt til å skrive om hva som helst fra mine opplevelser i Marokko.