MAROKKO

Jeg rakk såvidt å lande før det begynte å klø i reisefoten igjen, derfor passer det perfekt at neste tur allerede er på plass! 

Den går hit: 

Bilder lånt fra google. 

Jeg er så heldig, i slutten av mars skal jeg få bli med Norske reiseblogger på tur til Marokko! Vi blir en fin gjeng reiseglade bloggere som skal besøke både Marrakech og Essaouira. Www.norskereiseblogger.blogspot.com har i samarbeid med Moroccan Tourist Board og Sahara Experience snekret sammen en bloggtur og jeg gleder meg som et lite barn til å oppleve denne byen.

Jeg har ofte tenkt på Marrakech, tenkt at dit må jeg snart komme meg. Jeg gleder meg veldig til å få smake på farger og krydder sammen med en gjeng andre erfarne globetrottere, det blir stas. Man har alltid en forestilling om hvordan et sted er før man reiser dit, denne gangen tenker jeg at det kanskje minner om Luxor`s byarkitektur, lukter som krydderbasarene i Istanbul og er malt i Indias fargepalett, det blir spennende å se hva som stemmer og hva som overrasker! 

VINTERSOL

Jeg hadde helt glemt hvor pent det kunne være i Norge på vinteren. Mitt fokus er som regel på å oppsøke sol og varme på denne tiden av året, for å forkorte den kalde og lange vintertiden. Men jeg må si at etter et sol-avbrekk i Latin-Amerika, så setter jeg utrolig pris på dette synet her hjemme. Vi var til og med så heldige at vi fikk med oss en av de få soldagene som har vært etter jul. Vi dro på hyttetur til Valdres og det var utrolig deilig å ha en helg kun iført ullsokker og superundertøy, hvor vi forspiste oss på forårets juleribbe (siden det var lite ribbe å oppdrive i Mexico) og lå horisontalt og så på OL.     

Istappene var mange og lange, her som i Oslo. 

Bikkja var rimelig fornøyd med å være på tur. 

Jeg er ikke akkurat noe utpreget sportsmenneske og har vel under gjennomsnittet ski-skills, men et par skiturer i året føler nordmannen i meg at jeg hvertfall må få til. Hvis skituren ikke innebærer en topptur og heller inneholder lange pauser med sjokolade og kaffe, sol og svake nedoverbakker, så er jeg med! 

Med fare for å høres ut som en på smøre-teamet i OL, så var det god glid og perfekt føre denne dagen. 

BYEN MED DE TRETUSEN MOSKÈER

Hagia Sofia

Det som er så unikt med Hagia Sofia, er at den i utgangspunktet ble bygd som kirke og senere omgjort til moskè. Det er ikke ofte man ser både kristne og islamske utsmykninger i en og samme bygning. Det gjør inntrykk å se arabiske skrifttegn og mosaikk ikoner i skjønn forening, et av eksemplene på at Istanbul er en by påvirket av både øst og vest. Hagia Sofia ble bygd allerede på 500 tallet under det Bysantiske styret i Istanbul. Idag fungerer byggningen som et musem og man blir like overveldet hver gang man setter beina sine der. 

Hvis man vender blikket oppover finner man noen ganske imponerende mosaikker med bibelske motiver. 

                    Eldst, men allikevel minst.  

Utsiketen til den Blå moskè er ganske upåklagelig. 

Stilaset som var satt opp var ganske imponerende i seg selv. 

Den blå moskè

Sultanahmed Moskèen går under navnet den Blå Moskè på grunn av de utallige blå flisene moskèen er innredet med. Den er fantastisk vakker og er den eneste moskèen i verden med 6 minareter. Den Blå moskè har alltid vært veldig spesiell for meg, jeg husker veldig godt mitt første møte med moskèen, som også ble mitt første ordentlige møte med religion. Det var noe stort og annerledes, spennende og fremmed. 

Utsikten fra hotell-terrassen var heller ikke så verst.

Süleymaniye Moskèen

 Den største moskèen i Istanbul, tegnet av Tyrkia`s berømte arkitekt, Mimar Sinan, som står bak en rekke andre kjente arkitetktoniske verk langt utenfor Tyrkias landegrenser. 

 Sultan Suleyman`s moskè, så vakker, dus og fredelig.

Hagen utenfor Restaurant House of Medusa, knallgod mat og fine dører. 

Det er aldri langt mellom hver moskè i Istanbul. Bildet over er tatt nede ved vannet og oppover mot krydderbasaren, som er en sanserik opplevelse å besøke. 

TUSEN OG EN NATT

Legger ut en forsinket stemningsrapport fra Istanbul-turen i desember. Byen var like vakker denne gangen som de andre gangene, med sine stolte minareter og fjerne bønnerop lå den og badet i sin historiske glans. 

 Grand Bazaar 

 Når man befinner seg i Istanbul er et besøk til Grand Bazar obligatorisk. Basaren er gigantisk og har eksistert de siste 600 årene. Det er en tidløs stemning der og man kan lett se for seg hvordan handlen forgikk tilbake i tiden. De samme ropene, prutingen og diskusjonene eksisterte nok da som nå. Prutingen gikk hardt for seg, som vanlig, og jeg har på følelsen at jeg gjorde meg litt upopulær hos enkelte selgere. Basaren kan være ganske overveldende i sin helhet og det er lett og gå seg vill i de små trange gangene. Her ender man fort opp med altfor mye å fylle kofferten med. Jeg tror pappa klarte å få med seg hele 6 lamper hjem, som i bunn og grunn er ganske lite sammenlignet med første gang vi var her, da han tok med seg en hel ovn i håndbaggasjen. 

Et skjerf eller 5 ble med hjem denne gangen også. 

                                                  Vi tok oss en vannpipe-rast mellom all shoppingen.

                                                                

Bosphorus og Galata-broen

Fiskerne var mange, men fiskene var små på Galata-broen. 

Asia og europa speiler seg i hverandre. 

Trafikkert på Bosphorus-stredet. 

                   

Fine lillebror.

Basilika Sisternene 

Det underjordiske vannreservoaret som romerne bygde, den gangen byen var en del av Romerriket.

Kombinasjonen live musikk og raki, gjør det vanskelig å sitte stille. Det er lite som slår en ordentlig döner og en baklava til dessert. 

Tyrkisk kaffe og eple te, gjerne et par om dagen, takk. 

Topkapi palasset 

Her kunne sultanen boltre seg i både damer og plass. Det gigantiske palasset huset tilbake i tiden over 4000 mennesker av alle mulige type yrker. Det er fantastisk vakkert dekorert med fliser og ornamenter en sultan verdig. 

Pappa speider utover Taksim. 

Folkemengden skuer over til Asia-siden av Istanbul.

Som seg hør og bør hadde Topkapi sin egen vakthund.      Kose bufè høres hyggelig ut, dit vil jeg.        

Galatasaray!

Skattejakt i Istanbuls antikkforretninger er litt mer eksotisk enn hjemme.