mandag 25. juni 2012

Bildedryss












Paa besoek i masai landsbyen, innbyggerne fremfoerer en hoppedans, og de hopper imponerende hoeyt.


                                   Facinasjonen var stor for baade snus og masaioerene til Jan-Inge.




Etter aa ha vaert ute I bushen aa sett paa dyra I et par dager stoppet vi innom en masailandsby paa vei tilbake til Mombasa. Det ble en dyr affaere,  men det var morsomt aa besoeke en autentisk masailandsby og bli underholdt av hoppende masaikrigere. Vi endte opp med aa kjoepe noen overprisa perlearmbaand og en trepinne til aa lage baal med, men saa har vi til gjengjeld stoetta fremtidig skolegang for noen smaa masaibarn. De neste dagene i Mombasa tilbragte vi paa stranda, som var preget av lavsesong og mye vind saa vi prioriterte heller aa shoppe krydder og spise swahili grillmat. Den 24 tok vi bussen tilbake til Nairobi og det var igrunn like greit, for idag leste vi i avisene at det samme dag hadde vaert en terroraksjon paa en bar i Mombasa. Terrorfaren hadde gaatt oss hus forbi, selvom den amerikanske ambassaden tilogmed hadde forlatt byen et par dager tidligere. Naa er vi hvertfall trygt tilbake i Nairobi og det eneste vi har aa stri med naa er litt sykdom. Hjem fra Mombasa har jeg  klart aa ta med meg en bakterieinfeksjon og ett eller annet ekkelt i amoebefamilien. Vi har tilbringt dagen paa sykehuset og jeg har faatt tildelt en cocktail med piller som visstnok skal hjelpe. Saa faar vi se da om det hjelper saa vi kanskje kan vaere med Deaf Aid ut paa nye eventyr den siste uka vi er her.
Sjekk ut nyhetene om terroren her: http://www.standardmedia.co.ke/?articleID=2000060541&story_title=Three-killed,-30-hospitalised-in-Mombasa-blast
http://www.dagbladet.no/2012/06/25/nyheter/utenriks/kenya/22283165/










onsdag 20. juni 2012

Safari!

Elefantene liker aa rulle seg i vannhullet og faar samme farge som stoevet i Tsavo.
 
Man kan ikke dra til Kenya uten aa dra paa safari, har vi faatt beskjed om. Det var dyrt, stoevete og to dagers bilkjoering, med verdt hver eneste shilling! Uten aa nevne navn, er det en i reisefoelget som har hengt seg opp i den grufulle historien om de menneskespisende loevene i Tsavo som drepte og spiste 130 mennesker under byggingen av en bro i 1898 (wikilink). Turen gikk dermed til Tsavo East National Park, et omraade paa 13 000 km2, med ca 13000 elefanter, 300 loever og mange andre artige dyr. Her kan man kjoere rundt i flere dager uten aa se mer enn et par elefanter, men heldigvis hadde vi Joseph, en kyndig guide og sjaafoer, som mente han hadde sett flere loever enn han kunne telle, og visste om de beste vannhullene. Vi var i trygge hender.
Giraffene ser kanskje litt psykedeliske ut paa naert hold, men er nesten umulig a se mellom traerne. Dessuten poserer de bedre enn Frida.

Vi kom over en flokk med loever som jaktet pa noen sebraer. Ingen tvil om at det er Nala som er sjefen.
Sebraene luktet lunta og stakk av. De yngste loevene saa ut som om de likte bedre aa leke enn aa jakte uansett.

Selv om de var irritert over at safaribilene skremte bort frokosten stilte de gjerne opp paa det som blir julekortet fra oss i 2012.

Tilbake paa campen. Telt med do, dusj og veranda!

Det er flott aa se at dyrene har saa store reservater og at myndighetene slaar hardt ned paa krypskyttere, men de store parkene skaper problemer for naboene. Her er en artikkel fra den kenyanske avisa the Nation som viser diskusjonen mellom de som vil bevare loevebestanden og de som vil ha loevene ut av nabolaget:
http://www.nation.co.ke/News/Outrage+as+morans+kill+six+lions+in+night+of+terror+/-/1056/1431868/-/h6kx2y/-/index.html

tirsdag 19. juni 2012

Sjekk ut Learning Means

Det har skjedd mye siden sist, saa mye at vi ikke har rukket aa skrive om det paa bloggen. I mellomtiden kan dere kose dere med artikkelen fra Alliance High School her, og lese mer om organisasjonen Learning Means:
http://www.learningmeans.org/newsevents/2012/6/14/learning-means-abdul-karim-at-alliance-boys-high-school.html

torsdag 14. juni 2012

Alliance High School

Elevene springer fra time til time
Igaar var vi en tur utenfor Nairobi for aa besoeke Alliance High School. Frida har jobbet litt for en norsk-kenyansk organisasjon som heter Learning Means. De jobber med aa samle inn penger I Norge for aa stoette skolegangen til lovende studenter I Kenya, og Alliance er en av deres samarbeidsskoler. Det var fint aa se hvordan det var paa skolen, laere litt mer om skolesystemet og gjoere litt nytte for oss samtidig. Vi fikk sjansen til aa snakke med en elev som har faatt stoette, og skrive litt om han til Learning Means sine nettsider. I tillegg har vi faatt med informasjon om en annen elev som trenger stoette, og skal levere dette naar vi kommer tilbake til Norge. Alliance er en av Kenyas beste skoler med topp resultater, og aa komme inn her er stor mulighet, men koster mye penger.
Alliance er delt opp i to campuser, en jenteskole og en gutteskole. Elevene bor paa skolen, spiser alle maaltider der og er bare hjemme i feriene. Sammenlignet med de andre skolene vi har sett sammen med Deaf Aid var det ganske annerledes. Groenn plen og planter med smaa stier, to biblioteker, selvsagt eget kapell, mange laberatorier og verksteder, egen bygning for musikkelever, og fire “hus” der elevene bor, i ekte Harry Potter-stil. Husene var oppkalt etter tidligere rektorer, og de mest dedikerte av dem hadde tilogmed bedt om aa bli begravet paa skolens omraade.
Skolen hadde sin egen gaardsdrift og proever aa bruke mest mulig av det de dyrker selv, for aa kutte kostnader. Vi fikk en omfattende omvisning, og ble presentert til alle som “vaare norske sponsorer”. Det var litt artig da.
Mr. Kinyanjui oensket oss velkommen. Han jobber med aa skaffe stoette til de elevene som trenger det, og jogga rundt hele skolen med oss.

Ikke helt safari, men kule likevel!

søndag 10. juni 2012

Gjester i Kiberaslummen


                                                                



A.K. og jeg (Frida) ankom Nairobi med skolebussen paa fredag morgen, og etter en kort powernap var vi klare for vaar foerste tegnspraaktime paa Deaf Aid-kontoret. Det var kjempehyggelig aa moete folka paa kontoret, og laere aa kommunisere litt med de doeve. Det gaar mest i Hello, Thank you, og My name is, men endelig skjoente vi hva barna i skolebussen hadde proevd aa si!
Vi bor paa et slags hotell et godt stykke fra sentrum, men i naerheten av kontoret. De fleste andre gjestene er nonner, frokosten er bare tilgjengelig fram til 8:00, og A.K og jeg fikk ikke dele dobbeltrom fordi vi er samme kjoenn. De er litt konservative her... Heldigvis hadde de et rom med koeyeseng, og det var greit for Gud.
Paa loerdag var det fri paa skolen, men vi fikk vaere med paa tegnespraaktime med foreldrene til de doeve elevene i Kibera. Det er et tilbud de faar hver loerdag, fordi Deaf Aid fokuserer mye paa at foreldrene ogsaa maa kunne kommunisere med barna sine. Etterpaa fikk vi besoeke en familie i slummen, kokka paa skolen, Caro og mannen Tom, som begge er doeve. De bor i utkanten av Kibera, med en soenn og to andre mennesker i et rom paa ca 9 kvm. Tom jobber i en organisasjon som sprer informasjon om HIV og AIDS til doeve. Han forklarte at doeve er mye mer utsatt fordi det er vanskeligere for dem aa faa jobber, det er mye fattigdom blant doeve og mange kvinner maa prostituere seg. I tillegg er det vanskelig for helsepersonell aa kommunisere med doeve og Tom mente at selv om AIDS er noe folk er opptatt av i Kenya, er det et tema doeve snakker lite om.

Det var fantastisk aa faa besoeke Tom og Caro, og og hoere om jobben han gjoer. Vi ble tatt saa godt imot. Huset deres er et slags samlingspunkt for doeve i slummen. Etter en times tid hadde jungeltelegrafen gaatt og mange av vennene deres kom for aa hilse paa oss og oenske oss vel hjem. Flaks at vi har blitt saa gode i
Kenyansk tegnespraak!



                                                             Hanne Marit og Jan Inge blir introdusert paa skolen.        
         
                           
Vikitg aa gaa foran som et godt eksempel. 

Vi kjoepte med litt matvarer til hjemmebesok hos Tom og Caro.


  

Nairobi's skyline

lørdag 9. juni 2012

Nairobi og Deaf Aid


3 dager har gaatt siden vi ankom det afrikanske kontinent og millionbyen Nairobi, men det foles ut som om vi har vaert her i tre uker allerede. Turen nedover gikk greit, tross vekterstreiken og at vi holdt paa aa miste flyet vaart i Doha. Etter aa ha smaakranglet med vrisumvaktene paa flyplassen ble vi mott av skolebusssjaaforen til Deaf Aid som taalmodig hadde staatt og ventet paa oss i et par timer.Selskapet vi fikk i skolebussen var disse barna som var hentet fra slummen for aa gaa paa skolen i det gronne huset i kiberaslummen:
 Bussturen inn ble uforglemmelig og det var en perfekt start paa afrikaturen. 
Etter en dag med hvile og innkjop av diverse nodvendigheter, ble vi tatt med til Deaf Aid kontoret. Der ble vi vist rundt i lokalene som bestaar av kontorer og klasserom for videreutdanning av de eldre studentene. Vi er i de aller beste hender med Deaf Aid folka og oppleggene vi faar vaere med paa er over all forventning. De informerer, instruerer og planlegger nye aktiviteter hver dag for oss. Vi har allerede deltatt paa omvisninger, tegnspraakkurs og besok i det gronne huset (skolen) i kiberaslummen. Bildet over viser den mobile horselklinikken som de maanedlig kjorer rundt med for aa sjekke folk i slummen. Den er den eneste av sitt slag i Kenya og et viktig virkemiddel for aa forhindre og oppdage horselstap tidlig. 80 % av alle dove i Kenya kunne vaert horende hvis de hadde faatt medisinsk behandling tidlig nok. 
Her er jeg og Mellen fra Deaf Aid kontoret utenfor Det gronne huset i Kiberaslummen, som er en barne og ungdomsskole for dove barn i Nairobi. Her blir barn fra forskjellige slummer fraktet til skolen daglig. Det gaar rundt 40 barn paa skolen, de fleste av dem bor i Kiberaslummen, som er afrikas nest storste slum. 
Dette er forste klasse i grunnskolen, her er barna fra 4 aar og oppover. De laerer elementaere ting som hygiene, aa spise riktig, alfabetet og grunnleggende tegnspraak.

Skolen har ogsaa aktiviteter som akrobatikk, dansing og svomming i tillegg til de vanlige fagene. En del av laererende som underviser paa skolen er selv dove saa all undervisning og kommunikasjon foregaar paa tegnspraak. Vi faar virkelig leart oss mye nytt og kan allerede alfabetet. 

 Jenta til hoyre heter Ruth. Hun var med i bilen forste dagen paa vei fra flyplassen. Dette var hennes forste dag paa skolen og hun var baade litt usikker og veldig spent. Hun har enda ikke noe spraak siden hun ikke snakker tegnspraak og sliter litt med og kommunisere med de andre. Forelopig saa er hun veldig opptatt av fysisk kontakt og holder seg helst i skjorteermet til Jan Inge til ting blir litt tryggere.
Flere bilder kommer