BYEN MED DE TRETUSEN MOSKÈER

Hagia Sofia

Det som er så unikt med Hagia Sofia, er at den i utgangspunktet ble bygd som kirke og senere omgjort til moskè. Det er ikke ofte man ser både kristne og islamske utsmykninger i en og samme bygning. Det gjør inntrykk å se arabiske skrifttegn og mosaikk ikoner i skjønn forening, et av eksemplene på at Istanbul er en by påvirket av både øst og vest. Hagia Sofia ble bygd allerede på 500 tallet under det Bysantiske styret i Istanbul. Idag fungerer byggningen som et musem og man blir like overveldet hver gang man setter beina sine der. 

Hvis man vender blikket oppover finner man noen ganske imponerende mosaikker med bibelske motiver. 

                    Eldst, men allikevel minst.  

Utsiketen til den Blå moskè er ganske upåklagelig. 

Stilaset som var satt opp var ganske imponerende i seg selv. 

Den blå moskè

Sultanahmed Moskèen går under navnet den Blå Moskè på grunn av de utallige blå flisene moskèen er innredet med. Den er fantastisk vakker og er den eneste moskèen i verden med 6 minareter. Den Blå moskè har alltid vært veldig spesiell for meg, jeg husker veldig godt mitt første møte med moskèen, som også ble mitt første ordentlige møte med religion. Det var noe stort og annerledes, spennende og fremmed. 

Utsikten fra hotell-terrassen var heller ikke så verst.

Süleymaniye Moskèen

 Den største moskèen i Istanbul, tegnet av Tyrkia`s berømte arkitekt, Mimar Sinan, som står bak en rekke andre kjente arkitetktoniske verk langt utenfor Tyrkias landegrenser. 

 Sultan Suleyman`s moskè, så vakker, dus og fredelig.

Hagen utenfor Restaurant House of Medusa, knallgod mat og fine dører. 

Det er aldri langt mellom hver moskè i Istanbul. Bildet over er tatt nede ved vannet og oppover mot krydderbasaren, som er en sanserik opplevelse å besøke.