LAGO DE ATITLAN

Etter vulkansafarien satte vi snuta mot Sentral-Amerikas dypeste innsjoe, Lago de Atitlan. Mellom stupbratte fjell og vulkaner finner du utallige smaa mayabyer spredt rundt innsjoen. Man kan nesten ikke si at bildene rettferdiggjoer hvordan det mektige ladskapet saa ut, men det gir en viss idè om hvordan det var. Vi dro direkte til en av de minste byene, San Marcos la Laguna, som visstnok bare gaar under kallenavnet "hippiebyen". Her var planen aa leve et sunt og bedre liv for noen dager, foer vi vendte tilbake til storbyens kaos. Inni San Marcos hippiejungel fant vi et hyggelig hostell som tilboey baade morgen yoga og sauna til 50 kr natta, vi var solgt. Aa bo paa hotell La Paz var som aa vaere paa en god gammaldags hyttetur, med sjarmerende trehytter og ville dyrelyder utenfor vinduet. 

Folkene i San Marcos er en deilig blanding av innfoedte mayaer, mediterende hippier, nyskjerrige streitinger og damer i 50 aara som proever aa finne seg sjael. Utvalget av alternative aktiviteter aa ta seg til er det ingenting aa si paa. Her tror jeg du finner alle typer yoga du maatte oenske deg, inkludert det noe ukjente blue deer yoga. Hvis yoga ikke er noe for deg kan du eventuelt velge droemme terapi, fullmåne meditasjon eller det populaere "silent meditation retreat", som går ut på å hengi seg til stillet for en lengere periode. Vi gikk for den klassiske Tarot lesingen, nyskjerrige paa hva fremtiden vil bringe.. Den lille mayabyen langs vannet er et ganske underholdene sted å oppholde seg, vi titter på folk, ler og nyter at dette er en noe virkelighetsfjern tilværelse for noen dager.

Selvom en del av folka som har vaert her litt for lenge svever litt vel hoeyt over tretoppene, saa skjoenner vi veldig godt hvorfor de en gang kom hit. Naturen gjoer at det finnes en behagelig og rolig atmosfaere aa oppholde seg i.

Mona gikk i seg selv og lette etter sin indre spiritualitet i Pyramidehagen. Fremtiden derimot lovte baade gode og krevende tider.     

Flytende hus og traer, men dessverre nesten ingen fisker i vannet. Et algeangrep noen aar tilbake drepte hele fiskebestanden. Vi prøver å overleve som veggiser i et par dager, men bacon-behovet har nådd et kritisk nivå, saa det er vel paa tide aa krysse vannet.