Reiseskildringer fra La Paz og Bolivia

Militaerparaden, vi lurte litt paa om de hadde faatt kjopt frakkene billige av et europeisk land paa slutten av 1940 tallet.

Viktig aa vaere godt utrusta for aa gaa i parade.

Demonstrasjon for urbefolkningens rettigheter. Kul lue.

Samme demostrasjonen som over, vi er kommet til det kulturelle paa programet og tilogmed politiet folger med.

Det er ikke til aa stikke under en stol at vi befinner oss midt i regntiden.

Dessverre ingen lamaforster paa dette bildet, men veldig mye annet pjus. Hva med et leopardskinn?

Kirkegaarden hvor de dode ligger begravd oppaahverandre i smaa bokser.

Karina ser seg om etter en grav ho kan putte blomstergrasen sin paa.

Hovedkirken i La paz.

Blide gode fruktdama!

Det hersker ingen tvil om hvem som bor paa dette rommet..

Bolivia kan, tiltross for at det er et lite, fattig land uten kystlinje, smykke seg med flere titler fra Guiniess rekordbok enn de fleste andre. De har verdens hòyeste hovedstad - her vi er naa i 3600 moh, verdens hòyeste store innsjò - Titicacasjòen, riktignok delt med Peru, med verdens hòyeste kirke paa toppen av et fjell som skuer utover nevnte innsjò. De har verdens stòrste saltòrken og verdens farligste vei, der de leier ut sykler til turister som er mer dumdristige enn oss. Vi mistenker ogsaa at puben i annenetasjen paa hostellet vaart er verdens hoyeste irske pub, men si ifra hvis vi tar feil. De har verdens storste produksjon av koka, som de bruker til alt fra ofring til Pachamama til eksport til USA, baade som ingrediens i Coca Cola og mer foredlet paa amerikanske gatehjòrner i form av hvitt pulver. De har hòyest prosentandel av urbefolkning i Latin Amerika, enten fordi de er saa seigliva, eller fordi spanjolene ikke taalte hòyden. Begge deler er jo noe aa flotte seg med. Og i tillegg har de the one and only Evo Morales, som elsket og hatet, kan smykke seg med aa vaere, om ikke verdens saa iallfall Bolivias, fòrste president av (urbe)folket. Og at han er den hittil eneste presidenten som stadig gaar med lamagenser paa offisielle arrangementer hersker det heller ingen tvil om, selv om onde tunger har insinuert at genserne hans ikke er av alpakka, men av akryl.

La Paz er en fabelaktig by. Vi er selvfolgelig litt farga av aa ha vaert for lenge i òdemarka, og det er deilig aa komme til en storby igjen. Men uavhengig av det er det mye man faar se har som vi aldri har sett andre steder. Den fòrste kvelden vi kom havna vi i en militaerparade der det var baade generaler, fotsoldater, flyvaapen og sjòforsvar, pluss ordfòreren og noen andre viktige menn i dress. Hva de skal med sjòforsvar i et land uten kystlinje er jo et mysterium i seg selv, og vi ser dem for vaart indre òye, flytende rundt paa sivflaatene i Titicacasjòen. Vi fikk heller ikke noe svar paa hvorfor de hadde en militaerparade paa en helt vanlig sòndag.

Igaar formiddag mòtte vi de grònkledde igjen, med skjold og maskingevaer. Denne gangen var det en demonstrasjon for òkt selvstyre for ulike urbefolkningsgrupper i Bolivia. Det begynte med noen taler som vi ikke skjònte stort av fordi vi paa tross av stor innsatsvilje fortsatt ikke skjònner spansk. Vi ble letta over aa kunne tyde ordene "og saa til andre punkt paa programmet: musikk og kulturellt!" Noe for aa sprite opp Ròdt-demoene hjemme kanskje? Tilogmed de vaepna styrkene senka skjolda og slappa av i steinansiktene da dansere og musikere i sin fineste stas fra de forskjellige gruppene kom opp paa scenen.

Det maa vaere mye demonstrasjoner i La Paz, for i dag mòtte vi den samme uniformerte gjengen, og idag hadde de tilogmed lagd veisperring rundt hele regjeringskvartalet, men selv om vi gikk fram og tilbake flere ganger var det ikke noe action, og vi skjònte ikke helt hva det dreide seg om.

I sightseeingsammenheng er det mye rart La Paz er kjent for. Idag har vi vaert paa kirkegaarden, der gravene ligger oppaa hverandre som boligblokker i miniatyr, med lange veier med graver i mange meters hòyde paa hver side. Viktige familier kan ha sine egne hus, og det er blandt annet en egen blokk for japanere og en annen for spanjoler.

Fengselet i La Paz (http://en.wikipedia.org/wiki/San_Pedro_prison) er faktisk en stor turistattraksjon. Fangene her kan bo med familiene sine og masse barn vokser opp inne i fengselet. De insatte har jobber inne i fengselet, foreksempel i turistindustrien. Litt uvanlig er det jo ogsaa at det nesten ikke er politi der. Ikke overraskende flyter det over av kokain, og akkurat naa som vi er her bare maatte de rulle opp en stor dopskandale, og stenge fengselet for besòkende.

Siden det er litt for hardt aa dra paa fylla i 3600 meters hòyde, bruker vi pengene paa shopping. I La Paz har de alt mulig, nytt og gammelt, gull og sòlv og alpakka, og mye av det har magiske evner. Det er en egen gate de kaller heksemarkedet der man kan faa kjòpt alle slags amuletter, planter som fòrer til hallusinasjoner, dòd og fordervelse eller òker potensen. De selger lamafoster i alle stòrrelser, og skinn av anaconda, rever, beltedyr og leopard, men er usikker paa den magiske effekten av disse. Noe vi ikke har kjòpt, men ònsker oss veldig, er den lokale klesdrakten - store skjòrt i mange lag, lange fletter og hatt. Hanne Marit har faktisk kjòpt seg hatt, men vi leiter fortsatt etter store skjòrt i liten nok stòrrelse. Damene her er av en litt annen benbygning, som det heter.

Bilder kommer plutselig!