The Radicals are Dangerous..

Igår fant jeg et bra sitat i et dameblad i et muffins-bakeri i District Six. Alle vet jo hvor ekstremt sunt antioksidanter er for kroppen, men at de hadde flere bruksområder visste jeg ikke. Bladet ”Fairlady” opplyser at "Antioxidants protect against the free radicals which deplete our systems." For å bekjempe disse anbefales videre grønn te, bær, svisker (æsj, tror jeg foretrekker raddiser), broccoli og rå spinat. Hva er egentlig definisjonen på en ”free radical”? Burde jeg heretter unngå brokkoli?

Nå har vi vært i Cape Town siden mandag, og har fortsatt ikke vært på Table Mountain, men fikk turist-input for en en uke når vi var på to-etasjesbussen – ja, den røde. Fordi transportsystemet her er så ikke-eksisterende og bilbasert fant vi ut at det var den enkleste reisemåten, og vi fikk jo sett en hel del av byen også. Det beste var den svenske radio-stemmen som kunne fortelle oss en masse fakta du ikke trenger å vite om Cape Town, og selvølgelig velmente råd som "Husk å smøre deg med solkrem under den brennende hete afrikanske solen".

Meg å Odd Johan snakker om å starte en reisebok-serie for å utkonkurrere Gyldendals ”pittoreske” Reisehåndbøker. De som var med på Cuba vet kanskje hva jeg mener. Den skal ha tittelen ”Slaraffenliv”, og ta for seg hvordan man gjør så lite turist-aktiviteter som mulig i kjente og mindre kjente byer rundt om i verden. Ord som ”pittoresk”, ”livlig” og ”yrende follkeliv” er bannlyst fra denne serien. Tips til steder og emner mottas med takk.

Idag har de final draw om hvem som skal spille mot hvem i i cupen i 2010, og derfor har de bygd store scener i alle store byer. I Cape Town er scenen så nærme hostellet vårt at vi må ha backstage-bånd for å bevege oss ut og inn, og bassen får bygninger fra kolonitida til å riste ganske hardt. Det er ikke så ille faktisk for vi kan ligge i skyggen i bakgården å høre musikken. Resultatene kommer klokka 19.00, og jeg håper Sør-Afrika kommer i gruppe med Paraguay, Uruguay, Slovakia og mest mulig asiatiske lag. Ikke fordi jeg kan en dritt om fotball, men fordi da kommer det til å bli veldig bra stemning i Long Street i kveld!

Reiseskildringer fra La Paz og Bolivia

Militaerparaden, vi lurte litt paa om de hadde faatt kjopt frakkene billige av et europeisk land paa slutten av 1940 tallet.

Viktig aa vaere godt utrusta for aa gaa i parade.

Demonstrasjon for urbefolkningens rettigheter. Kul lue.

Samme demostrasjonen som over, vi er kommet til det kulturelle paa programet og tilogmed politiet folger med.

Det er ikke til aa stikke under en stol at vi befinner oss midt i regntiden.

Dessverre ingen lamaforster paa dette bildet, men veldig mye annet pjus. Hva med et leopardskinn?

Kirkegaarden hvor de dode ligger begravd oppaahverandre i smaa bokser.

Karina ser seg om etter en grav ho kan putte blomstergrasen sin paa.

Hovedkirken i La paz.

Blide gode fruktdama!

Det hersker ingen tvil om hvem som bor paa dette rommet..

Bolivia kan, tiltross for at det er et lite, fattig land uten kystlinje, smykke seg med flere titler fra Guiniess rekordbok enn de fleste andre. De har verdens hòyeste hovedstad - her vi er naa i 3600 moh, verdens hòyeste store innsjò - Titicacasjòen, riktignok delt med Peru, med verdens hòyeste kirke paa toppen av et fjell som skuer utover nevnte innsjò. De har verdens stòrste saltòrken og verdens farligste vei, der de leier ut sykler til turister som er mer dumdristige enn oss. Vi mistenker ogsaa at puben i annenetasjen paa hostellet vaart er verdens hoyeste irske pub, men si ifra hvis vi tar feil. De har verdens storste produksjon av koka, som de bruker til alt fra ofring til Pachamama til eksport til USA, baade som ingrediens i Coca Cola og mer foredlet paa amerikanske gatehjòrner i form av hvitt pulver. De har hòyest prosentandel av urbefolkning i Latin Amerika, enten fordi de er saa seigliva, eller fordi spanjolene ikke taalte hòyden. Begge deler er jo noe aa flotte seg med. Og i tillegg har de the one and only Evo Morales, som elsket og hatet, kan smykke seg med aa vaere, om ikke verdens saa iallfall Bolivias, fòrste president av (urbe)folket. Og at han er den hittil eneste presidenten som stadig gaar med lamagenser paa offisielle arrangementer hersker det heller ingen tvil om, selv om onde tunger har insinuert at genserne hans ikke er av alpakka, men av akryl.

La Paz er en fabelaktig by. Vi er selvfolgelig litt farga av aa ha vaert for lenge i òdemarka, og det er deilig aa komme til en storby igjen. Men uavhengig av det er det mye man faar se har som vi aldri har sett andre steder. Den fòrste kvelden vi kom havna vi i en militaerparade der det var baade generaler, fotsoldater, flyvaapen og sjòforsvar, pluss ordfòreren og noen andre viktige menn i dress. Hva de skal med sjòforsvar i et land uten kystlinje er jo et mysterium i seg selv, og vi ser dem for vaart indre òye, flytende rundt paa sivflaatene i Titicacasjòen. Vi fikk heller ikke noe svar paa hvorfor de hadde en militaerparade paa en helt vanlig sòndag.

Igaar formiddag mòtte vi de grònkledde igjen, med skjold og maskingevaer. Denne gangen var det en demonstrasjon for òkt selvstyre for ulike urbefolkningsgrupper i Bolivia. Det begynte med noen taler som vi ikke skjònte stort av fordi vi paa tross av stor innsatsvilje fortsatt ikke skjònner spansk. Vi ble letta over aa kunne tyde ordene "og saa til andre punkt paa programmet: musikk og kulturellt!" Noe for aa sprite opp Ròdt-demoene hjemme kanskje? Tilogmed de vaepna styrkene senka skjolda og slappa av i steinansiktene da dansere og musikere i sin fineste stas fra de forskjellige gruppene kom opp paa scenen.

Det maa vaere mye demonstrasjoner i La Paz, for i dag mòtte vi den samme uniformerte gjengen, og idag hadde de tilogmed lagd veisperring rundt hele regjeringskvartalet, men selv om vi gikk fram og tilbake flere ganger var det ikke noe action, og vi skjònte ikke helt hva det dreide seg om.

I sightseeingsammenheng er det mye rart La Paz er kjent for. Idag har vi vaert paa kirkegaarden, der gravene ligger oppaa hverandre som boligblokker i miniatyr, med lange veier med graver i mange meters hòyde paa hver side. Viktige familier kan ha sine egne hus, og det er blandt annet en egen blokk for japanere og en annen for spanjoler.

Fengselet i La Paz (http://en.wikipedia.org/wiki/San_Pedro_prison) er faktisk en stor turistattraksjon. Fangene her kan bo med familiene sine og masse barn vokser opp inne i fengselet. De insatte har jobber inne i fengselet, foreksempel i turistindustrien. Litt uvanlig er det jo ogsaa at det nesten ikke er politi der. Ikke overraskende flyter det over av kokain, og akkurat naa som vi er her bare maatte de rulle opp en stor dopskandale, og stenge fengselet for besòkende.

Siden det er litt for hardt aa dra paa fylla i 3600 meters hòyde, bruker vi pengene paa shopping. I La Paz har de alt mulig, nytt og gammelt, gull og sòlv og alpakka, og mye av det har magiske evner. Det er en egen gate de kaller heksemarkedet der man kan faa kjòpt alle slags amuletter, planter som fòrer til hallusinasjoner, dòd og fordervelse eller òker potensen. De selger lamafoster i alle stòrrelser, og skinn av anaconda, rever, beltedyr og leopard, men er usikker paa den magiske effekten av disse. Noe vi ikke har kjòpt, men ònsker oss veldig, er den lokale klesdrakten - store skjòrt i mange lag, lange fletter og hatt. Hanne Marit har faktisk kjòpt seg hatt, men vi leiter fortsatt etter store skjòrt i liten nok stòrrelse. Damene her er av en litt annen benbygning, som det heter.

Bilder kommer plutselig!

Is that a banana in your eye, or are you just happy to see me?

Dette er vaar siste dag i Buenos Aires!
Desverre faar vi ikke moett Kaisa som kommer hit i februar. Derfor har jeg tenkt aa lage en 10. punktsliste med reisetips - spesiellt til Kaisa (og alle andre som skal til Buenos Aires).

1. Bo paa B.A. Stop, Rivadavia 1194. Mens man er der burde man minst en gang dra paa fylla med resepsjonisten - i resepsjonen som ogsaa fungerer som en provisorisk bar . Og legge inn musikken til den samme fulle resepsjonisten (han med mòrke lokker) pà mp3-spilleren.

2. Ta en fotoshoot pà en av Buenos Aires' mange locations - her fra Frida y Mona - Playing with the bananas, der en ekte fotograf faktisk har tatt bilder av oss til hans prosjekt - Girls and Food. Merk: Dette bildet er ikke et av de som kommer med pà utstillingen. Andre bra steder à ta bilder er Recoleta-kirkegàrden, og parkene i Palermo.

3. Anmeld et tyveri - un robo, pà et lokalt politikontor - comisaria. Det er suverent for à òve pà spansken, og de er bare sà hjelpsomme. Det nye spràket Spanglish, en blanding mellom spansk og engelsk, er ganske greit à forstà nàr man legger pà armbevegelser. Tilleggstips hvis man ikke er sà keen pà à besòke politiet: Ikke sett igjen sandalene dine (eller noe annet du er glad i) pà oppholdsrommet. Backpackere stjeler ogsà!

4. Dra pà bar til bar-hopping i San Telmo, den eldste og kanskje mest sjarmerende bydelen.

5. Dra pà tangoshow - det er utrolig gòy à se pà, og litt mindre krevende enn à laere det selv.

6. Spis biff med potetstappe - det er skikkelig godt.

7. Pà lòrdager, dra til gamle Palermo pà marked, og for à slenge rundt i gatene sànn som resten av hippe, unge folk i Buenos Aires. Ikke ta med for mye penger, da kjòper man bare for mange kjoler.

8. Pà sòndager, ta t-banen til Plaza Italia og ha piknik i parkene nord for Palermo. Roseparken kommer garantert til à matche den nye kjolen fra igàr.

9. Nàr det blir for varmt i byen, ta ferja over til Uruguay og dra pà solferie pà stranda. Alle gjòr det - Som New Yorks Hamptons og Oslos vestfoldbyer kan man vel nesten si.

10. Hòr pà tips fra brunbarka backpackere, resepsjonister og drosjesjàfòrer. De vet hva de snakker om