The Radicals are Dangerous..

Igår fant jeg et bra sitat i et dameblad i et muffins-bakeri i District Six. Alle vet jo hvor ekstremt sunt antioksidanter er for kroppen, men at de hadde flere bruksområder visste jeg ikke. Bladet ”Fairlady” opplyser at "Antioxidants protect against the free radicals which deplete our systems." For å bekjempe disse anbefales videre grønn te, bær, svisker (æsj, tror jeg foretrekker raddiser), broccoli og rå spinat. Hva er egentlig definisjonen på en ”free radical”? Burde jeg heretter unngå brokkoli?

Nå har vi vært i Cape Town siden mandag, og har fortsatt ikke vært på Table Mountain, men fikk turist-input for en en uke når vi var på to-etasjesbussen – ja, den røde. Fordi transportsystemet her er så ikke-eksisterende og bilbasert fant vi ut at det var den enkleste reisemåten, og vi fikk jo sett en hel del av byen også. Det beste var den svenske radio-stemmen som kunne fortelle oss en masse fakta du ikke trenger å vite om Cape Town, og selvølgelig velmente råd som "Husk å smøre deg med solkrem under den brennende hete afrikanske solen".

Meg å Odd Johan snakker om å starte en reisebok-serie for å utkonkurrere Gyldendals ”pittoreske” Reisehåndbøker. De som var med på Cuba vet kanskje hva jeg mener. Den skal ha tittelen ”Slaraffenliv”, og ta for seg hvordan man gjør så lite turist-aktiviteter som mulig i kjente og mindre kjente byer rundt om i verden. Ord som ”pittoresk”, ”livlig” og ”yrende follkeliv” er bannlyst fra denne serien. Tips til steder og emner mottas med takk.

Idag har de final draw om hvem som skal spille mot hvem i i cupen i 2010, og derfor har de bygd store scener i alle store byer. I Cape Town er scenen så nærme hostellet vårt at vi må ha backstage-bånd for å bevege oss ut og inn, og bassen får bygninger fra kolonitida til å riste ganske hardt. Det er ikke så ille faktisk for vi kan ligge i skyggen i bakgården å høre musikken. Resultatene kommer klokka 19.00, og jeg håper Sør-Afrika kommer i gruppe med Paraguay, Uruguay, Slovakia og mest mulig asiatiske lag. Ikke fordi jeg kan en dritt om fotball, men fordi da kommer det til å bli veldig bra stemning i Long Street i kveld!

Sunny Side of Life

Hanne Marit, hva har jeg sagt om å legge ut fler enn ti bilder på en gang? Du må få noen til å passe på deg når jeg er her. Ser ut som dere har hatt det fint på vestlandsferie da ihvertfall. Jeg derimot, av mangel på nye bilder, må lete gjennom arkivene. Her, ghetto-kids vi møtte i Soweto i 2005. Men den som venter på noe godt venter andri forgjeves som de sier, bare vent til du får se min hoppe-utafor-en-klippe -bildeserie fra forrige helg.

Vi koser oss glugg ihjel her i Durban, lite skole og mye øl, masse hyggelige folk, bra vær og strandliv. Men man glemmer ikke at vi er i et u-land, og det dukker hele tida opp spørsmål jeg har lyst til å stille - Om hvorfor de har bedre og flere motorveier her enn noe annet land jeg har vært i, men ikke greier å frakte strøm og vann til folk som bor langs dem. Hvorfor de har råd til å bygge 5 nye stadioner til World Cup 2010, men ikke har råd til nok AIDS-medisin? Eller hvordan de kan si det er et land uten rasisme mellom svarte og hvite, men folk blir meid ned og husene deres satt fyr på fordi de er innvandrere fra andre afrikanske land. Xhenophobia kalles det da, og er tydeligvis ikke det samme.

Det er mye jeg ikke forstår her, men jeg føler jeg fortsatt er litt for mye turist til å spørre. Vi lever i en beskytta atmosfære her på campus, som ligger i et område omkranset av vakre hager med høye murer og piggtråd, med turer til sentrum og tilbake, og min virkelighet kunne ikke vært lengre fra den til barna på bildet. Men dette er jo faktisk også Sør-Afrika. On the sunny side.

Endelig late dager

Bildebonanzaet jeg spaadde i forrige uke har latt vente paa seg. Foerst fordi vi ikke hadde tid til aa henge paa nettet, og siden fordi det har vaert litt vanskelig aa faa tak i internett her vi er naa. Men den som venter paa noe godt, som det heter... Etter Rios staak og mas er det deilig aa komme litt vekk saa vi sniker oss i skrivende stund til en liten badeferie, foer vi reiser videre til Lima 6. mars. Jeg tror vi trenger det.



Karnevalet var ganske fantastisk, og fullt av fjaer, glitter og gull - i min smak med andre ord. Likevel maa det vaere lov aa si at det er mange falske smil under de falske vippene, og at jeg tror Rio, og kanskje spesiellt under karnevalet, er det mest overfladiske stedet jeg har vaert i hele mitt liv. Det er vanskelig aa beskrive alt sammen, spesiellt naar vi er midt oppi det. Ipanema, der vi bor, er fullt av glinsende brune, veltrente kropper, som gaar i badetruse hele doegnet, enten de skal paa bussen, paa kafé eller paa fest. All mat kan kjoepes i light-versjon, alle kaller hverandre "amigo", selv om de aldri har moett hverandre foer, og alle later som om de er venner, selv om de ikke er det.



Men feste det kan de! Og da er det jo bare aa slenge seg paa, late som om dette er virkeligheten, og ingenting annet betyr noe. Ihvertfall for en uke.



Frida