lørdag 7. februar 2009

Historien om Mani og Monas nye navn


Mens vi har vaert her i spansk og portugisisktalende omráder, har Mona sitt navn medfórt en god del problemer. Mona betyr nemlig "hunn-ape", og det vil Mona helst ikke vedkjenne seg. Vi har próvd ut flere mer passende navn, men med vekslende hell. Fórst próvde vi Monsi, mitt kosenavn pá Mona, men da lo de nesten like mye som fór. Sá próvde vi Ginnie, men med en j-lyd i uttalen - djinnie, for á ikke forveksles med Guinea-pig eller lignende. Det nye navnet greide ingen á uttale, selv om vi sa - "Ginnie, som i gin!" Sá det gikk ikke. Etter at navnet Mona, ved en skrivefeil (eller kanskje de nekta á tro at noen het mona) pá en billett ble til Mana, próvde vi det en liten stund med dette, men vi glemte det hele tida, og sá er det en mannlig spansk sanger med dette navnet, sá vi ville ikke skape forvirring. Gleden var derfor stor da vi kom over historien om Mani.

I en stamme i Brazil for lenge siden var det en hóvdingdatter som ble mirakulóst gravid. Hverken hun selv eller noen andre visste hvem faren kunne vaere. Hóvdingen ville ikke bli vanaeret av dette uekte barnet, og kasta dattera pá hue og raeva ut av stammen, sá ho mátte bo i ei hytte pá en lysning i skogen. Der fódte ho etterhvert ei jente, som hun kalte Mani. Det var ikke en hvilkensomhelst jente, barnet hadde helt lys hud, ingen rynker som andre nyfódte, var alltid blid, og var sá vakker at det gikk rykter i mils omkrets. Alle kom for aa se paa barnet, og hóvdingen hadde helt glemt vanaeringa og tok dattera og barnebarnet inn i varmen igjen.

Men sá helt plutselig, i to treársalderen dóde Mani uten at noen visste av hva. De begravde barnet utafor hytta, og moren grát ved graven hver dag. En dag sá ho en grónn spire som hadde vokst opp av tárene og jorda. Planten hadde hvite rótter som Manis hud, og vakre grónne bregner som spredte seg utover. Det var den fórste Cassava/Tapioka-planten (smaker som potet), og ble etter hvert stammens - og hele resten av Brazils hoved-mat-plante. Pá portugisisk heter den noe som begynner pá Mani, men jeg har glemt nóyaktig hva det var.

Siden Mona er sá vakker at det gár rykter i mils omkrets, og hennes hud er sá lys som innsiden av en tapiokaplante (Vi har ikke vaert saa mye paa stranda enná), er hennes nye navn dermed Mani. Ná mangler det bare et falskt pass til á bevise det.

3 kommentarer:

  1. Hei Hanne Marit!
    Selv om du ikke har hørt noe fra oss så leser vi bloggen og følger med. Artig! Akkurat kommet fra hytta.15 cm nysnø. Koselig med besøk av Kristin, Magnus, Mads og Martin der oppe i helga. Skummelt at du ble syk men skjønner du er i fin form igjen. Ta godt vare på deg selv og nyyyyt turen!
    Hilsen og klem fra Liv-Edel og Jan

    SvarSlett
  2. ikke en rynke nei! hvor kommer den panna fra, sier jeg bare! men veldig søtt innlegg, frida lille! skal snart skrive mitt første innlegg i bloggen jeg også, lover!
    nuss mani!

    SvarSlett
  3. Hei jentene, Jeg savner dere og Schulzgt, men skjønner at dere har en opplevelsesrik og lærerik tur. Har blitt en ivrig leser av bloggen deres, og har allerede brukt den skamløst i international English_klassen min. Vi holder på med multicultural societies og da måtte jeg bare fortelle historien om navnet til Mona. Kos dere videre, jeg følger ivrig med!
    heidiheks

    SvarSlett