Morro de Sao Paulo, paradis oeya!

Naar det er hoeyvann blir det bare en liten stripe strand igjen og sandalene dine blir vaate. Her nyter vi solnedgang og palmesus.

Om morgenen er det lavvann, og stranda er ganske oede, bortsett fra en og annen hestetaxi, noen badegjester og fyren som selger fruktsalat. Korallrev danner det de kaller "natural pools" i sjoen, med helt klart, varmt vann, der mann kan snorkle eller bare bade.

Vi bor i et kjemperomantisk gjestehus, hos ei gammal dame med helt hvitt haar som snakker mange spraak og tar vare paa baade gjester og ansatte som om vi var familie. Hanne Marit ser saa fredfull ut i bryllupssuiten vaar.

Vi lovte egentlig (hverandre) aa ikke legge ut bikinibilder, men kunne ikke dy oss.

Det ser kanskje ut som om jeg speider etter kjekke sjoemenn, men det er bare Hanne Marit jeg poserer for naa for tida

Vi utforsker et "natural pool". Det er smaa fisker i mange farger, og mye annet rart

Vi tenkte vi skulle legge ut noen skikkelig kvalme oeybilder bare for aa erte dere der hjemme i kulda:) Aedda baedda vi har det bare saan passe greit!

Morro de Sao Paulo som egentlig er en by paa oeya ligger ca 2 timer utenfor Salvador. For aa komme seg dit kan man enten ta en speedboat som tar 2 timer og er dyr eller man kan take the hard way. Vi bestemte oss for aa reise i ordentlig backpacker stil og valgte siste alternativ. Vi startet i god tro om dette ikke kom til aa bli billig og gaa relativt raskt. Forst tok vi buss, deretter baat i 1 time som var fylt med et busslass med maskingevaerbaerende politi. Saa trodde vi kanskje at vi var framme, men da maatte vi ta en ny buss, saa en taxi, deretter enda en buss foer vi omsider kom fram til kaia og kunne stige ombord i den siste og endelige baaten. Underveis paa denne noe slitsome turen ble vi kjent med en dame som jobbet paa en Pousada (gjestehus) paa oya og som gav oss en pris vi ikke kunne motstaa. Det er ikke lov til aa ha biler paa oya saa vi maatte vente til det kom en tilfeldig passerende traktor som kunne ta oss med i den retningen vi skulle. Tilslutt etter aa ha brukt 8 timer paa aa reise en relativt kort strekning kom vi fram til en super sjarmerende Pousada som laa 2 min fra stranda og det viste seg at vi faktisk hadde spart en god del penger paa denne dagsturen.
Stedet drives av en 80 aar gammel dame som opprinnelig kommer fra Italia. Hun snakker 7 spraak og har bodd i amazonas i 20 aar. Der paadro hun seg malaria 3 ganger noe som forte til at hun fikk en daarlig lever og verken kan royke eller drikke. Dette er tydeligvis et stort tap for denne livsnytende damen saa hun drikker i sjul og prover aa saa godt hun kan aa gjemme det for de ansatte (det funker daarlig). Hun bryr seg over gjennomsnittet mye om alle og har gitt oss strenge formaninger om hvordan vi best skal ta vare paa oss selv. Stedet er ogsaa under ombygging saa vi er de eneste gjestene der noe som forer til at vi faar den beste servicen man kan tenke seg. Centro de Holistico (gjestehuset) hadde definitivt scoret hoyt i lonely planets reiseguide! H.M