Pantanal er et av verdens storste vaatmarksomraade og skal visst vaere unikt rikt paa dyreliv og planter. Vi hadde hort at det skulle vaere veldig fint aa dra paa guidet tur inn dit og vi bestilte en turpakke paa 4 dager. Helsa mi (hanne marit) skranta litt i dagene for vi dro, men jeg tenkte at dette var sikkert noe som gikk fort over og reiste ut i god tro om at dette kom til aa gaa fint. Forste dagen tilbringte jeg i hengekoya uten aa putte i meg noe form for naering, andre dagen mens de andre dro paa horsebackriding tilbringte jeg ogsaa i hengekoya med feber og en besk lokal medisindri
kk. Naar dette tredje dagen tilsammen hadde vart i 5 dager uten forbedring sa jeg ifra om at jeg gjerne kunne tenkt meg en lege. Magekramper, diarè, feber og energi langt ned paa minussiden er ubeskrivelig ubehagelig ute i den varmen og vissheten om at du er ihvertfall 2 timers kjoretur fra sivilisasjonen gjor det ikke stort bedre. Omstendighetene kunne ogsaa gjort det litt lettere hvis vi ikke hadde hatt froskeinvasjon paa doen og kun svaiende klamme hengekoyer aa sove i. Jeg ble med i en bil som skulle til den naermeste byen som var 2 timer unda. Etter et par ubehagelige timer paa hulette veier ble jeg kjort til sykehuset. Jeg ba riktignok om en lege, men endte opp der. Det skulle vise seg og ikke bare bli enkelt siden ingen snakket engelsk, inkludert han fyren som hadde kjort meg. Saa jeg mima og gjorde et riktig saa ivrig forsok paa aa faa denne asiatiske legen til aa forstaa tilstanden min. Tilslutt etter en oversettelse til portugisisk paa telefonen forsto han hva jeg mente og skrev ut en smorbrodliste med medikanmenter jeg skulle ta. Etter sykehusturen motte jeg igjen den lokale vaktmesteren paa campen som hadde kjort meg et par timer tidligere og sammen gjorde vi de daglige aerendene i byen. Denne fyren viste seg aa vaere en riktig saa omtenksom og likandes kar og hjemturen ble ordentlig hyggelig med lunch, brasiliansk folkemusikk og sightseeing i lokale omgivelser. Etter det tok det et par dager med antibiotika for jeg var helt tipp topp, men naa er ting som det skal og jeg klarer aa baere min egen sekk igjen!
Hei!
SvarSlettVi i Veggli følger også med på turen din.
Artig skrevet og utrolige fine bilder!!! Her er det masse snø, og 20 minus i dag... men det har sin sjarm :) ønsker dere lykke til videre på turen. Håper ingen av dere blir syke igjen.
kose dere masse!!
Hilsen Mads, Martin, Magnus og Kristin
Uff da stakkars Adda Bada min! Vi har heldigvis ikke blitt sjuke enda, men naa har vi jo bare vart her en ukes tid.. Jeg tar idoform i god tro! Goy aa hore om turen deres ogsaa. Dere faar kose dere masse saa lenge. Take care:) hilser fra sveinung!
SvarSlettHei dere i Veggli og Geithus!
SvarSlettUtrolig hyggelig at dere foelger med paa turen! Vi har det som plommen i egget og nyter reisen. Regnet igrunn med aa blir syk, det var jo bare et spoersmaal om tid, men det gikk relativt fort over og det var deilig. Vi lever litt i vaares egen bobble her nede og snoe virker liksom veldig fjernt for oss, men ja det har jo sin sjarm det ogsaa:)Jeg har litt troebbel med mobilen som jeg laante av Jan-Inge siden den er av en litt eldre modell, saa jeg har litt vanskeligheer med aa faa tak i han. Har ogsaa proevd aa ringe et par ganger. Uansett saa si at jeg savner han:) og god bedring! Kos dere i kulda saa lenge:)