LAGO DE ATITLAN

Etter vulkansafarien satte vi snuta mot Sentral-Amerikas dypeste innsjoe, Lago de Atitlan. Mellom stupbratte fjell og vulkaner finner du utallige smaa mayabyer spredt rundt innsjoen. Man kan nesten ikke si at bildene rettferdiggjoer hvordan det mektige ladskapet saa ut, men det gir en viss idè om hvordan det var. Vi dro direkte til en av de minste byene, San Marcos la Laguna, som visstnok bare gaar under kallenavnet "hippiebyen". Her var planen aa leve et sunt og bedre liv for noen dager, foer vi vendte tilbake til storbyens kaos. Inni San Marcos hippiejungel fant vi et hyggelig hostell som tilboey baade morgen yoga og sauna til 50 kr natta, vi var solgt. Aa bo paa hotell La Paz var som aa vaere paa en god gammaldags hyttetur, med sjarmerende trehytter og ville dyrelyder utenfor vinduet. 

Folkene i San Marcos er en deilig blanding av innfoedte mayaer, mediterende hippier, nyskjerrige streitinger og damer i 50 aara som proever aa finne seg sjael. Utvalget av alternative aktiviteter aa ta seg til er det ingenting aa si paa. Her tror jeg du finner alle typer yoga du maatte oenske deg, inkludert det noe ukjente blue deer yoga. Hvis yoga ikke er noe for deg kan du eventuelt velge droemme terapi, fullmåne meditasjon eller det populaere "silent meditation retreat", som går ut på å hengi seg til stillet for en lengere periode. Vi gikk for den klassiske Tarot lesingen, nyskjerrige paa hva fremtiden vil bringe.. Den lille mayabyen langs vannet er et ganske underholdene sted å oppholde seg, vi titter på folk, ler og nyter at dette er en noe virkelighetsfjern tilværelse for noen dager.

Selvom en del av folka som har vaert her litt for lenge svever litt vel hoeyt over tretoppene, saa skjoenner vi veldig godt hvorfor de en gang kom hit. Naturen gjoer at det finnes en behagelig og rolig atmosfaere aa oppholde seg i.

Mona gikk i seg selv og lette etter sin indre spiritualitet i Pyramidehagen. Fremtiden derimot lovte baade gode og krevende tider.     

Flytende hus og traer, men dessverre nesten ingen fisker i vannet. Et algeangrep noen aar tilbake drepte hele fiskebestanden. Vi prøver å overleve som veggiser i et par dager, men bacon-behovet har nådd et kritisk nivå, saa det er vel paa tide aa krysse vannet.

VULKANER, HESTER OG MARSHMALLOWS

 Vi dro fra regnet og soerover mot sola og Antigua, Guatemalas koloniale stolthet. I denne delen av Guatemala ligger det enormt mange vulkaner, baade aktive, sovnende og inaktive. Vi bestemte oss like saa godt for aa ta en liten tur opp paa den aktive vulkanen, Pacaya. Nesten morgen foer avreise, under morgenkaffen ser vi paa forsiden av avisen at nettopp denne vulkanen hadde et stort ubrudd natten foer. Da hadde den sovet siden 2010, men lava ingen hindring, vi dro opp likevel!

 Mona hadde vaert litt syk de siste dagene saa i medlidenhet til henne sa jeg det var greit at vi red hest opp vulkanen.. Det er kanskje ikke alle som vet det, men jeg er ganske hesteredd. Mona visste raad og saa seg ut den seigeste, gamle merra som nesten ikke kunne gaa og tenkte at hun umulig kunne legge ut i spontan galopp. Monis hadde rett, det tok en halv evighet aa komme seg opptil toppen, men det var helt i mitt tempo. Goey var det til og med!

Omringet av vulkaner paa alle kanter. 

Fine treiga. 

Siden det hadde vaert utbrudd natten foer, var det saapass varmt under stenene at vi kunne grille marshmallows paa lava`n.

 Mona spiste saa mange at hun ble kvalm.

Lava store, der kan du faa alt innen lava kunst! 

 Her derimot, fikk vi med oss solnegangen. 

GUATEMALA

Vi befinner oss naa i Guatemala og i siste kapittel paa reisen. Guatemala er et sted som har staatt oeverst paa reiselista i mange aar saa forventningene er hoeye. Foerste stopp i mayaland ble Tikal, den tidligere mayahovedstaden. Tikal var en gang er stort mayaemperiet fra aar 200-900, da stedet plutselig ble forlatt. Ruinene befinner seg midt inne i regnskogen, omringet av jaguaerer og broeleaper. Vi hadde hoert at det skulle vaere veldig fint aa se solen stige opp mellom ruin-toppene, saa vi bestemte oss for aa dra på en soloppgangs-tur. Vi sto opp kl 02.30, smoerte oss med myggspray, pakket hodelykta og var klare for ruinvadring. Dessverre fikk vi smertelig aerfare at Tikal ligger nettopp i en REGNskog. Det regnet og regnet og regnet, og vi hadde definitivt ikke pakket regntoey. Forventingsfulle klatret vi det hoeyeste templet og ventet i spenning, men dessverre jobbet vaere mot oss og den blodroede soloppgangen uteble. Guiden vaar derimot fanget en tarantella til oss og lot oss klatre et ulovlig tempel som plaster paa saaret. Han var en vaskeekte tikalianer som hadde vaert guide siden han var 12 aar og visste om alle de hemmelige stedene og de bortegjemte dyrene. Han reddet i det store og hele turen, som ble en litt krevende utflukt sann midt paa natten. Ruinene i seg selv var imponerende altsaa, ikke missfostaa, men raader fremtidige Tikal-turister til aa sjekke vaermeldingen foerst foer de legger ut paa en 8 timers regnmarsj uten mat..

                                     Ca saa fornoeyde var vi paa toppen av det ene templet...

GO SLOW

          

Isla Mujeres

  Rett utenfor Cancun ligger en liten oey med det klareste vannet, kvinnnes oey kalles den. Ikke bare har den det klareste turkise vannet, den har ogsaa et undervannsmuseum med over 350 skulpturer. Skulpturene er ikke kun dekorative de er ogsaa funksjonelle i den forstand at de med tiden blir til korallrev. For 8 aar siden var det en orkan som oedela store deler av revene og korallene paa oeya, saa ideen med museumet er aa lage baerekraftig kunst. 

Cancun paa avstand. Et sted fylt med amerikanske turister og fastfood, med andre ord ikke et sted aa bli vaerende. 

Vi tar en margarita-rast i swing baren. 

Guiden vaar plukket en korall paa veien. 

Playa del Carmen 2014

Playa del Carmen er en slags light vaerson av Cancun, vi bodde paa et hyggelig hostel utenfor byen og slapp billig unna de slitsomme turistene. Her feiret vi nyttaarsaften i godt selskap med to andre norske jenter og en australsk. Det var en hyggelig kveld med buffé paa hostel (inkludert nyttaarskalkun!) salsaband paa stranden og gratis cava, alt man kan oenske seg for en vellykka nyttaarsaften!

Tulum 

Penere sted skal man lete lenge etter. Her er det laidback strandliv som gjelder. 

Vi fant noen ruiner aa beskue. 

Grotte-snorkling i Cenote dos Ojos. Naar det regner er det ikke saa mye annet aa ta seg til enn aa dra paa grotte-snorkling. Anbefales ikke hvis du har klaustrofobi eller er moerkredd. Vi snorklet inn til 

"the bat cave" og for aa komme inn dit maatte vi svoemme gjennom aapninger hvor det kun var plass til toppen av hodet og snorkelen, resten av kroppen maatte vaere under vann. Det ble en spennende utflukt og et bra alternativ til vanlig snorkling. 

Posering i vaatdrakt er helt noedvendig.

Spartanskt, men hyggelig i bungalow'n paa stranda. 

Beliz: Caye Caulker

Vi tok en snartur innom Beliz og backpacker-oeya Caye Caulker. Her gaar ting i sakte tempo og vi faar tilsnakk for at vi til og med gaar for fort. Vi gjoer som de lokale, stresser ned og tar oss en timeout i hengekoeya. 

Å komme til Beliz er som aa komme til et nytt kontinent. Kulturelt sett er det veldig annerledes enn Mexico. Beliz var tidligere en britisk koloni og baerer fremdeles preg av det. Her snakker de kreolsk (som er beslektet med engelsk, men umulig aa forstaa), de lytter til og lovpriser reggae og folk generelt lever en langt over gjennomsnittet relaxed livsstil. 

             Definitivt ikke alkoholreklame forbud.      

Spreke farger, vi har noe aa laere vi nordmenn. 

De leker ikke pirater. 

Nyter en fersk hummersushi!

You better Belize it !