KONSTANTINOPEL

For en liten uke forlater jeg denne julekledde verden i nord i bytte mot orientalske impulser. Jeg drar sørover, ned mot byen der øst møter vest. Mange kjenner den som Konstantinopel eller Bysants, men mest kjent er den vel som Istanbul. Det er ikke første gang jeg hilser på Istanbul, vi har møttes et par ganger før, og det er alltid en glede å sees igjen. Første gang jeg dro hit var jeg 6 år, mitt første møte med resten av verden, vil jeg vel si. Jeg regner ikke sykkeltur til Skagen for å være noen verdens-åpenbaring akkurat. Istanbul derimot, med sine lukter, smaker og farger, sjarmerte et lite pikehjerte en gang. Lukten av kebab og vannpipe vekker fremdeles nostalgiske minner, og entusiasmen over å kunne kjøpe 60 glitterhårstrikk på en gang har det vært vanskelig å toppe i ettertid. Den første gangen vi reiste dit, reiste vi som en familie for å feire pappas 50 års lag, andre gangen vi var her reise vi som en utvidet familie med gode venner, denne gangen reiser vi som en familie på 3. Mamma er også med, selvom hun ikke er fysisk tilstede. Det er mange fine minner i Istanbul, disse minnene skal besøkes og nytes. Jeg gleder meg til å se deg igjen, byen min. 

                                                         
                                                            Bilder fra forrige tur i 2008