Cuba i bilder!

Havana

Gamel amerikaner utenfor Hotel National.

Barna langs Maleconen.

Pinar del Rio
Utsikten over det spesielle fjellandskapet i området Pinar del rio.

Nøye studering av et kjempe kunstverk på en fjellvegg.

En tobakksplantasje.

Tobakksbonden som viser oss hvordan vi skal rulle en perfekt sigar.

På vei til stranda punkterte vi plutselig og ble stoppet av politiet samtidig, ikke et ukjent fenomen på Cuba. Bilen var forresten et vrak hvor dørene spratt ut i hver sving og det lukta konstant bensin.

Havana

1 mai arbeidernes dag. En del av det gigantiske toget som gikk gjennom gatene. Vi var litt uheldig å havna midt inni toget kl 07.00 på morgenen.

Studenter i en del av toget.

Trinidad
Snuppene koser seg med en kald Bucanero.

Holguin
Via et tips hadde vi dratt til denne byen og det viste seg at det var en musikkfestival akkurat de dagene vi var der. Da ble det rom og musikk i parken sammen med masse hygelig folk som vi møtte utover kvelden.

Santiago de Cuba
Bokhandler hvor du sikkert får tak i det meste av kommunistisk litteratur.

Nesten hele gjengen (sistemann bak kamera) på Casa de la Trova, et av Cubas mest kjente musikksteder.

Sykkeltaxier og regnvær.

Kirkegården i Santiago der mange revolusjonshelter og andre viktige personer er begravd.

Mausoleumet til Josè Marti, Cubas store frigjøringshelt fra kolonitiden.

Moncada var en gang en av de største militær garnisonene på Cuba. 26 juli 1953 angrep en liten revolusjonær gruppe med bla Fidel i spissen byggningen. Dette ble sett på som starten på den cubanske revolusjoenen. Man kan fremdeles se kulehull i veggen på byggningen.

Santa Clara

Minnesmonumentet og mausoleumet til Ernesto Che Guevara.

Havana

Propagandaplakater og feringen av revolusjonens 50 år skal du ikke lete lenge etter.

Venting på immigrasjonskontoret for å fornye visumene.

Parisien cabaret på Hotel National. Høy glam faktor.

Soling på maleconen siste dagen.

På vei hjemover med alt pikkpakket etter lang tid på reisefot, litt blanede følelser. Mye forsinkelser gjorde at det ble tid til isspising og lesing underveis.

Takk for en kjempefin tur!!:)

Oppdateringer og flere bilder kommer antageligvis etterhvert.

All Inclusive

Synnove, Hanne Marit, Sveinung og Karina.

Vi fortsetter aa utforske Cuba, baade fra inn og utsiden. Denne uka har vi tatt en tur til Guardalavaca for aa se hvordan de bleike britene har det her. Og i tillegg slikke litt sol paa stranda og spise oss feite paa buffet paa hotellet. De kaller det All Inclusive.

Det er spennende hvordan vi ser paa turistene her som er hvite, brune og roede, og doemmer dem nedenom og hjem for at de har valgt aa grille seg paa hotellferie istedet for aa faktisk oppleve Cuba, og foeler oss helt annerledes enn dem. Ogsaa er det noen ganger man ser seg selv liksom utenfra og lurer paa hva de tenker om oss. Det foeles litt rart, men samtidig godt, med denne lille ferien fra ferien. Heldigvis varer den bare i tre dager og vi ska tilbake til sivilisasjonen imorra.


Hvis dere vil se flere bilder og lese mer om hva vi gjoer og hvem vi reiser sammen med saa se synnove og sveinung sin blogg som er www.ryggsekktur.blogspot.com

Cuba rundt

Forst og fremst saa er det fantastisk deilig aa vaere tilbake etter 4 aar. Det var ett eller annet som fanget meg den gangen, som heller aldri forsvant, man skjonner hva jeg mener hvis du har vaert her. Som Karina nevte har vi opplevd 1 mai med tidenes storste og mest patriotiske tog, men vi har ogsaa klart aa bevege oss litt utenfor Havana. Vi har besokt tobakksplantasjenen og sett paa det unike landskapet i Pinar del Rio og naa er vi kommet oss til pittoreske Trinidad. Vi bor hos lokale folk i casaer fordi dette er det hyggeligste og billigste alternativet. Her er mulighetene for en billig middag og hyggelig selskap stor og en helsesjekk er heller ikke utenkelig. Svineinfluensaen er brutt ut i Mexico og derfor blir alle turister sjekket noye, men vi ble litt overrasket naar det plutselig dukket opp en sykepleier ved frokosten en dag som skulle ta tempen.
Mangelen paa varer er fremdeles et faktum, men sigarer og rom er ikke noe du trenger aa lete lenge etter. Landet har ogsaa kjopt en del nye busser fra Kina, som gjor forflytting litt enklere. Vi liker oss som forventet veldig godt her og koser oss masse naa som vi er flere. Oppdatering og bilder kommer saann sakte men sikkert pga daarlig internettilgang og forhistoriske maskiner.

Viva Cuba Libre

Idag sto vi opp kvart over seks for aa faa med oss mest mulig av 1. mai paraden paa 50aars-jubileet for revolusjonen. For meg, som er vant til 1. mai-frokost med ti andre bakfulle roed ungdommere var det litt annerledes enn vanlig. Det sies at 1,5 million samles paa revolusjonsplassen faar aa se Raul tale. Vi skjonner jo fortsatt ikke spansk - saa han gjorde ikke saa stort inntrykk paa oss, men slagorda som gikk paa repeat var lett og skjonne
Leve 1. mai
Leve revolusjonen
Leve Fidel
Leve Raul
Viva Cuba Libre - Frie Cuba

Det er mange inntrykk her, mange fler enn man faar skrivd paa en time i uka som er det vi har paa nettet fortiden.

Corn Island, Nicaragua

Big Corn Island i det karibiske hav. De beste korallrevene og snorkle og de nydeligste strenende i hele Nicaragua ifoelge reisehaandboka vaares. Vi er saa absolutt enig! Kulturforskjellen her sammenlignet med fastlandet var overraskende stor til aa vaere i ett saa lite land. Her snakket folk englsk (med karibisk aksent), de spiller reggae paa hver tenkelige bule og de som bor her er godt inneforstaatt med begrepet relaxed. Dette var vaares erstatning for Jamaica (dyre flybilletter) og vi angrer ikke ett sekund.

Vi begynner omsider aa faa litt farge og vi gleder oss til aa komme hjem og sammenligne oss med dere bleikfiser:P

Konkyliene ligger stroedd overalt saa vi tok med oss det vi klarte og baere, men denne ble dessverre for stor og tung saa vi tok bilde av den istedenfor.

Little Corn Island, enda finere enn den store oya.

Vi hadde hort at det var saa fryktelig mange turister paa oya, men for aa vaere helt aerlig saa var det ikke saa veldig mange der, og de som var der var til gjengjeld veldig hyggelige. Som dere ser saa var flesteparten av strendene oede og vi hadde dette paradiset for oss selv. Hvis noen lurer paa hvor de skal legge bryllupsreisen sin saa er dette et veldig godt alternativ.

Soetingene litt fyllesjuke.

Vi har gjort oss klare til piratfest paa et av oyas hoteler.

Karina pusser tenna i gyngestolen siden jeg vasker undertoy i vasken. Saa godt som alle hjem i Nicaragua eier en eller flere gyngestoler som de bruker hyppig, gjerne paa verandaen.

NICA!

Ometepe, vulkanøyene i Lake Nicaragua. Den største er faktisk aktiv, mens den lille er inaktiv og går ann å bestige. Vi føler at vi har bestigi nok fjell på denne turen så vi lå heller på stranda:)

Bar paa Ometepe. Litt merkelig valg av farge på stolene med tanke på omgivelsene.


Frida har fått besøk av Odd Johan og er veldig fornøyd!

Katedralen i Leòn.

Jeg skal spiiise deg.

Chiclayo og den norske kolonien

Meningen var at vi bare skulle vaere et par dager i La Paz, men pga en blokkade i Peru saa kjorte ikke bussene og vi endte opp med aa vaere nesten en uke i Bolivia. Det gjorde oss egentlig ikke saa veldig mye for det var bare en ny unnskyldning for aa shoppe enda litt mer. Naar de endelig bestemte seg for aa oppheve blokkaden tok vi fatt paa 2 dogn paa nattbuss (kun avbrutt av en kort kaffepause i Lima) for aa komme oss til Chiclayo, denne byen som ingen skjonte hvorfor vi skulle til. "Hva skal dere der?" Spurte utallige taxisjaaforer. Det vi skulle der var og besoke et barnehjem som noen venninner av oss hadde jobbet paa aaret for og vi tenkte dette var en fin mulighet til aa se noe annet og en annen del av Peru enn bare andesfjellene. Det forste vi gjorde var aa ta inn paa Hostel El greco! Dette var et bittelite hostel som kostet 30 kr natta og hadde baade tv og bad. Riktignok saa forsvant alle kanalene etter en dag og dusjforhenget var soppbelagt saa det oppstod en innsjo paa badet som endte ut i en liten elv ned paa soverrommet. Det neste vi gjorde var aa kontakte de folka vi hadde fatt nummerene til og motte dem for aa ta en ol. Det viste seg at det bodde 5 norske jenter paa barnehjemmet og vi avtalte at vi skulle vaere med dem paa skolen neste dag for aa se hvordan det peruanske skolevesenet fungerte. Vi sov veldig godt i den trange senga vaares omringet av en innsjo med dusjvann og sto opp tidlig neste morgen for aa inspisere. Skolen laa et godt stykke utenfor byen kun omgitt av torr sand og stekende solskinn og det gikk tilsammen 200 barn der, noe som det absolutt ikke saa ut som det var plass til. Foer saa var skolen gratis, men naa koster det 4 soler (8kr) i mnd aa gaa der, noe som har resultert i at flere av de fattigste barna har slutta, da begynner man aa tenke litt naar man spiser lunch for det samme som det koster for et helt aars skolegang for en unge. Det er mye mer lonnsomt for foreldrene aa ha barna i arbeid og at de tjener penger enn at de er en utgift. Med andre ord saa er ikke disse barna av den overste klassen, men de har fremdeles en livsglede som kan smelte hvem som helst:) Et annet problem som de ogsaa har er at de ikke har noen gymsal saa gymtimene foregaar ute i skolegaarden midt i solsteika. Det er for det forste veldig varmt og stovete, men barna kan heller ikke svette fordi da kommer det noen vepselignende skapninger som stikker og det blir man fryktelig daarlig av. Derfor maa man finne paa aktiviteter som ikke krever saa mye fysisk anstrengelse for aa unngaa fremtidige ulykker. Dette kan jo vaere noe vanskelig og noe saa opplagt for oss som en gymsal hadde gjort skoleverdagen veldig mye lettere for dem.

Vi ble plassert i den minste klassen (forskole) der barna var 4 aar og hadde nok av energi. Barna prata og prata i vei paa spansk og vi provde saa godt vi kunne aa folge opp med de faa orda vi kan og en iver til aa laere mer. Dagen gikk med til aa rocke med rockering, hoppe tau og pussle pusslespill og naar den var ferdig saa var vi nok minst like slitne som barna og maatte gaa hjem og sove litt. Paa kvelden dro vi igjen ut med den lille norske kolonien og deres venner som var samla seg i chiclayo og det ble en artig kveld med diverse parkdrikking hvor det hele endte med en tur paa karaokebar. Dagen etter besokte vi barnehjemmet som laa riktig saa sjarmerende til i landlige omgivelser. Der delte vi ut glitterpenner og fingerdukker og fikk hilst paa noen av barna som dreiv med de daglige aktivitetene som foreksempel blokkflytespilling.

Jentene som jobber paa barnehjemmet er fantastisk sote og hyggelige (akkurat som de forrige som var der:) og de gjor en flott innsats for alle barna baade paa skolen og paa barnhjemmet. Takket vaere de sitter vi igjen med noen hyggelige minner fra chiclayo:)

H.M