MYGGESTIKK OG KONGEKRABBER

Grense Jakobselv ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark og er som navnet tilsier grensen til Russland. Elven deler Norge og Russland mellom seg og er strengt bevoktet fra begge kanter. Kjører du helt ut til havet er det et idyllisk syn som møter deg når Barenthavet viser seg i horisonten. Turkist vann, myke sandstrender og glitrende hav var ikke akkurat det jeg forventet meg. Grense Jakobselv er en liten grend som ble fraflyttet for en god stund tilbake og havområdet rundt er fryktet for sine voldsommme stormer og rikt fiskeliv. Dagen vi var der var det blå himmel, varmt i luften og lite som minnet om storm og brutale værkrefter. Allikevel er det ikke så vanskelig å forstille seg at været fort kan snu her oppe, det ligger i luften selvom den er varm og lukter sommer. 

I området rundt Grense Jakobselv finner man Norges elste fjell. Det er 3000 millioner år gammelt og  rødlig og rund i formen. Noe av det merkligste med å være i Kirkenes er følelsen av å være høyt oppe på fjellet, mens du i teorien kun er 50 meter over havet. Lave trær og vidde sier meg at jeg befinner meg i høyden, men det stemmer ikke. Det er en merkelig følelse når instinktet sier noe, men det ikke henger på greip med virkeligheten.

Vi speider over til Russland.

Renøysund

En kveld dro vi på fisketur til Renøysund rett utenfor Kirkenes. Vi hadde ikke med oss fiskelykken med det første, men etter en brekt stang og noen sluk fattigere så beit fisken. Vi ente opp med tre torsk og seks sei, som ble til nattmat. Å være på fisketur i Finnmark er litt annerledes enn å være på fisketur i Vestfold. Her stakk både mygg og knott gjennom olabukse og jungelolje, de var ustoppelige og overdimensjonerte. I følge de lokale var det nesten ikke mygg, mens jeg syntes det var svart av dem. Lurer på hvordan det er når Finnmarkingene mener det er mange, det kan jeg ikke forestille meg en gang.

Mat i Finnmark:

Kongekrabbe, eller kamtsjatkakrabbe som det også kalles, finnes i store mengder i Finnmark og er ikke spesielt ønsket i Norske farvann. De er usannsynlig stygge og lusker rundt i vannkanten, i følge de som bor der. Jeg hadde dødd på stedet hvis jeg hadde møtt på en slik under en badetur. Krabbeskallene på bildene fant jeg i fjæra under fisketuren, enda godt de var døde og inntørka. 

Kongekrabbene er stygge som juling, men ubenektelig gode. Må si jeg fikk sansen for disse smakfulle skadedyrene.

Kveldens fangst.

Endelig fikk jeg bruk for mine gamle sløyeskills fra tiden på Brødrene Berggren fiskeforretning. 

Dyrelivet i nord er mye villere enn det jeg er vant til. Det er ikke uvanlig at reinsdyrene traver rundt i gatene, akkurat som kuene i India. For meg var dette kjempe eksotisk, jeg som ikke aldri hadde sett et reinsdyr før, kun smakt de. Dyrene på bildet holder på å miste vinterpelsen til fordel for den mørke sommerpelsen, derfor ser de litt skabbete og rare ut. 

Løpende middag. 

Restaurant Gapahuken

Finnmarks beste, påstår de, og jeg kan si meg enig. Kortreist mat som tilbredes av kokken midt i restuarantlokalet, enkelt og godt. Vi bestilte lettrøkt reinsdyr, gravet hval og reinsdyr indrefilet, jeg blir sulten bare av tanken.

 I tillegg til deilig mat har også restauranten en utrolig fin beliggenhet, rett ved grensa til Russland. Her kan man sitte og skue over til nabolandet, som ligger på andre siden av vannet.

Etter en 14 timers road trip så skiltet på bilen slik ut. En tur ut av bilen kan fort ende meg blodspor over hele kroppen. Dyrelivet i Finnmark er like røft og brutalt som naturen, her er alt større og hissigere enn sørover. Det har både sine ulemper og fordeler.