2 uker med besok!

Det har staatt litt labert til paa bloggfronten de siste ukene, men det skyldes staselig besok fra Norge som vi prioriterte aa bruke tiden paa. Etter aa ha sittet fast i 3 dager paa flyplassen i Frankfurt pga 4 cm sno (?!) kom Karina og Mona seg endelig nedover. Vi motte dem i Saigon og dro nesten direkte ut til oya Phu Qouc som ligger mellom Vietnam og Kambodsja.

Phu Qouc Island:

Mona er klar for snorkling. Det var litt lite fisk aa se noe som kommer av at av de 90 000 som bor paa oya er 60 000 av dem fiskere.

Holka av en baat som vi tok fra oya og over til fastlandet. Etter et par timer paa dette vraket bar det av gaarde 3 timer bakpaa moped gjennom landsbygda for vi kunne komme oss til grensa til Kambodsja.

Mekong delta:

Vi tok en elvebaat oppover Mekong delta for aa komme oss til Kambodsjas hovedstad Phnom Pehn.

Flytende besinstasjon.

Vi prover desperat aa bli kvitt den norske vinterhuden og benytter en hver anledning til aa sole oss.

Siem Reap og Ankor templene:

Klokka 7 om morran og turistfri utsikt over Ankor innsjoen. Ankor templene er det storste tempelkomplekset i verden. Omraade er enormt og bestaar av et ukjent antall templer. Mange av de er fremdeles uoppdagde og de som vet om de bevarer hemmligheten som en skjelden skatt. Templene er baade hinduistiske og buddistiske fordi kambodsja var hinduistisk for det ble buddistisk. Templene er en herlig estetisk blanding av begge religionene og det er ikke alltid like lett aa se forskjell. Det er derimot ganske lett aa dromme seg bort til en fjern tid med munker, konger og palasser og forestille seg hvordan alt har sett ut en gang.

I hvert tempel er det et buddistisk alter og en nonne som tenner rokelser.


Templet fra thumb raider filmen.

Tempelklatring slaar aldri feil!

Forste bilde av alle 4, ganske svette og klamme etter aa ha klatret opp paa toppen av et tempel.

Det storste, mest kjente og best bevarte av alle templene Ankor Wat.

Det fineste templet etter min smak. Paa alle kuplene er det 4 buddahhoder, en for hver himmelretning.

Fantastiske mr Tea! Tuk tuk sjaaforen som taalmodig kjorte oss rundt i 3 dager i strekk. Han vokste opp rett ved Ankor wat og hadde full peiling paa naar det var best aa besoke de forskjellige stedene for aa unngaa de innvadrende massene av japanske turister. Litt beskjeden fyr, men myknet opp etter som dagene gikk. Dette er andre dagen hvor han har laant brillene mine, som han tydeligvis syntes var veldig fine for neste dag hadde han kjopt like!

Tuk Tuk Tur!

De flytende landsbyene paa kambodsjas stoste innsjo Tonle Sap:

Naa er det torketid saa vannstanden er lav og husene staar paa store paaler i vannet.

Ikke saa aller verst utsikt fra restauranten.

Den flytende skogen, helt magisk! AK paastaar det er som i filmen the notebook, for de som har sett den.

Det spilles mye volleyball i Kambodsja. Tipper det er nasjonalsporten.

Froken Fryd:)

Siem reaps spesialitet er fotbad med fisker som spiser de dode hudcellene dine, et annet alternativ er massage by a blind person. Vi gikk for den noe mer tradisjonelle Khmer massasjen som gikk ut paa at en liten kambodsjansk dame klatret rundt paa deg mens hun toyde og boyde paa det som gikk ann aa toye og boye paa. Ganske saa deilig.

Konger, Kriger og Skredderer i Sentral-Vietnam

Vi tok nattoget fra Hanoi og soerover i landet til byen Hue. Hue ligger omtrent midt i Vietnam og er den tidligere hovedstaden til landet. Byen baerer preg av mange forskjellige historiske hendelser. I gamledager var det ikke bare hovedstaden, men ogsaa en sentral kongeby. Byen er delt i to mellom den gamle bydelen og den nye. Den gamle inneholder "den forbudte by" hvor kongen bodde. Hue var en av de stedene som led hardest under vietnamkrigen fordi det laa rett ved den demilitariserte sonen som delte landet mellom nord og soer. Bunkerser og tusenvis av graver minner om en blodig tid i det ellers fredlige landskapet. Byen led store tap under tet offensiven i 1968 og store deler av de historiske omraadene er oedelagt pga av bombing. I dag staar byen paa UNESCOs liste over verdensarven og store restaureringsarbeider er satt igang. Vi hadde bare 1 dag i Hue saa vi leide mopeder av to veldig hyggelige menn som kjoerte oss fra severdighet til severdighet. Dermed rakk vi aa se nesten alt som var verdt aa se paa en dag!

Elven var grensen mellom nord og soer Vietnam.

guidene vaares:)

Kongegravene er som kongegraver flest: overdaadig, men imponerende. Mange turister dropper og ta turen innom Hue og det merkes. Veldig rart aa ha et stort historisk omraade for seg selv. Fantastisk!

Valutaen i Vietnam er til aa bli sproe av. 100 000 dong = 30 kroner! Her har vi tatt ut 4 milioner kroner, bare legg merke til alle nullene! Fort gjort aa gi feil, men morsomt aa kunne svi av et par millioner om dagen.

Skredderbyen Hoi An er et mekka for den klesinteresserte. Her faar du alt fasongsydd paa en dag!

Ha Noi !

Hanoi er et virrvarr av folk, mopeder, gater og tusen smaa butikker hvor du kan kjoepe alt mulig krimskrams. Vietnameserene er blide og vennlige (se dama under), og fniser stadig vekk sjenert av oss. Temperaturen i Hanoi er for tiden som en fin norsk sommer, det vil si tildels regn og 15 grader og tidvis sol.

Hvis du lurer paa hvos du skal kjoepe julepynten saa foreslaar jeg Hanoi. Her er utvalget enormt.

Trafikken i Hanoi er et kaos ut av en annen verden. Du maa foelge stroemmen og for all del ikke stoppe opp. Jeg harbare blitt paakjoert to ganger i loepet av ett doegn, men heldigvis var det bare moped saa det gikk fint! Vi har funnet ut at det er lurest aa alliere seg med de gamle damene som varsomt geleider oss over gata.

Hanois innsjoe Hoan Kiem.

Inngangen til Ngoc son tempel.

Tro det eller ei, men vi vaakna kl 05.30 og stod opp!! Her er vi ute aa spaserer kl 07.00 og betrakter alle vietnameserene som utfoerte morgen Tha chi.

Fra Hanois tidligere fengsel Hao lo som paa folkemunnet blir kalt Hanoi Hilton. Her har det sitti baade vietnamsere og amrikanske soldater ( bla John McCain). Polert bilde av de amerikanske soldatenes fangeopphold og stedet bar preg av en generell daarlig stemning.

Gatemat er baade enkelt og billig, men folk ler hoeyt av AK naar hun etterlyser vegetarmat. De vifter oss bort og sier "dere er i Vietnam naa".

I kveld tar vi nattoget videre til Hue i Sentral Vietnam. Der er et forhaapentligvis litt varmere og litt mindre trafikk.

o

Sør-Øst Asia: Vietnam, Kambodsja og Laos

Det er 2 år siden forrige langtur, så nå var det på tide med et nytt eventyr! Denne gangen er det Sør Øst Asia som skal utforskes. Jeg (Hanne Marit) og Anne Kari (studievenninne fra sosialantropologi) reiser nedover om to dager (14.12). Så nå jeg hjemme i Sandefjord en tur for å fylle opp kroppen med julestemning og julemat:) Vi lander i nord Vietnam i Hanoi, der er planen å drikke te, gå på illegal pub og studere fransk koloni arkitektur i et par dager før vi begir oss ut på den 150 mil lange togreisen til Ho Chi Minh (Saigon). Når vi kommer dit skal vi møte Frida Karina og Mona, gleder oss allerde til å møte dere! Fridas sterkeste ønske for turen var å bo et par dager på et fint hotell med varmtvann og tv, dette skal gjennomføres i suiten på Tan Hai long hotel og spa i Ho chi minh. Der skal vi boblebade og slappe av i et par dager før det er tilbake til den shabby bakpackerlivsstilen. Vi setter standaren så høyt som mulig også jobber vi oss nedover i systemet:)Etter det går turen til en øy helt sør vest i landet, der vi skal tilbringe julaften og tilfredstille AKs dykkersyke. Etter det er planen litt diffus, men den inneholder Kambodsja på ett eller annet plan. Bildet over er en grov skisse av reiseruta våres.

Jeg vil også ønske alle dere hjemme en god jul og et godt nytt år!!
ps: dere får gaver etter jul!

Siste dag på jorda

Idag er siste dagen i Sør Afrika og flyet drar ca klokka kvart på 6. Det er veldig rart å reise fra dette stedet der jeg har gått å venta på sommern i snart et halvt år (og nå har den akkurat kommet), til grå kalde Oslo hvor jeg må vente et halvt år til. I Durban bor vi hos venner fra UKZN, og tilbringer dagene nokså slow-mo med plasking i bassenget, braai og øl-drikking. Shanti shanti med andre ord. Kontrasten til Gardemoen under etterdønningene av Obamas private jetfly-landing imorra kan vel ikke bli større. Jeg hørte at de skal stenge av hele motorveien.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere helt om min hemmelige plan, men jeg har altså funnet en plan B, et smutthull i nettet, en undergrunnskanal i systemet, en hemmelig gang i emperiet etc etc som kanskje vil gjøre det mulig for meg å returnere til dette landet av vold, ran, arbeidsløshet, fattigdom, melk og honning. Jeg har funnet verdens beste oppgave:

Hele ideen stammer fra informasjonen jeg har fått fra en ukjent kilde om townshipen Kwa-Mashu (der Odd Johan jobber). Som sagt tidligere har Kwa-Mashu den tvilsomme ære å ha blitt kæret til Sør Afrikas mord-hovedstad, men i tillegg er det den nest største townshipen når det kommer til oppfostring av kunstnere i Sør Afrika, bare slått av giganten Soweto. Jeg har lyst til å finne ut hva det er som gjør at fattige underpriviligerte townships mot alle odds fostrer så mange talenter, og hvordan de bruker kunst som et middel for å prøve å påvirke forandringer og forandre samfunnet til det bedre.

Vi så en veldig bra utstilling i Cape Town der forskjellige kunstnere hadde fokusert på HIV og AIDS. En hadde lagt to skulpturer av medisinflasker og sprøytespisser samla opp fra seg selv og et par venner med AIDS, der mesteparten av medisinen trengs for å medisinere bivirkningene av medisinen. En annen hadde sydd kjoler av kondomer. De lukta veldig lateks, men var faktisk veldig pene. Jeg så også noe som jeg tror må være noe av det verste symbolet på hat og makt og nok et bevis på at Gud ikke eksisterer. Visste dere at lesbiske er utsatt for HIV-smitte fordi guttegjenger mener de bare ”trenger litt pikk”?

De har nok av utfordringer i dette landet til at man kanskje ville tro flest mulig bare vil flytte vekk og aldri se seg tilbake. De fleste kan selvfølgelig ikke flytte fordi de er altfor fattige, og mange som hadde muligheten dro i frykt da apartheidregimet fallt i 1994, men mange har også valgt å bli, fordi de er stolte av landet sitt og tror at det er mulig å forandre noe. Det jeg kommer til å savne mest med Sør Afrika er (selvfølgelig) alle folka jeg har møtt, og de vi bor hos nå, sola og stranda, det ikke akkurat velfungerende men absolutt sjarmerende transportsystemet, house-musikken, og hvordan folk konstant skifter mellom optimisme og pessimisme når de snakker om framtida.