onsdag 28. mai 2014

FESTIVALSOMMER



Nå som vår blir til sommer blir også kjipt innevær til deilig utevær. Folk stikker hodene ut av hiet sitt og er klare for å sosialisere i sola. For min del blir det liksom ikke ordentlig sommer uten festival. Det finnes nesten ikke noen finere sommerminner enn de dagene du kan sitte i solsteika, drikke øl og høre på fin musikk med gode venner. Norge har et utallig utvalg av festivaler, og i hver minste lille by finner man en festival av varierende kvalitet. Country, jazz, blues, indierock, pop, folkemusikk og heavy metal, det finnes noe for en hver smak. Hva valget faller på kommer veldig an på hva slags musikk en liker. Personlig har jeg en forkjærlighet for verdensmusikk, gjerne i sjangeren balkan, men jeg setter også pris på de mer kommerse stilene og har hatt mange fine konsertopplevelser både på Øya, Roskilde og Slottsfjellfestivalen.



Etterhvert som man blir eldre forandrer også behovene seg, og etter å ha badet i gjørme til låra på Roskilde i 2007, så følte jeg at nok var nok. Vi startet letingen etter mindre og litt mer eksotiske festivaler. Det skal ikke stikkes under en stol at det å være på Roskilde er en helt egen følelse som jeg syntes alle burde oppleve en gang i livet, men på et eller annet tidspunkt så ble vi litt lei, vi trengte noe nytt. En liten fugl tipset oss om en sjarmerende og utilgjengelig festival midt ute i havgapet, og vi var solgt, det var noe sånt vi hadde lett etter!

TRÆNA


Husøy

Jeg har skrevet om Træna før på bloggen, og det av god grunn, jeg blir liksom ikke ferdig med stedet. Når vi kom hit første gangen, for tre år siden, ble vi fullstendig bergtatt av den utrolige naturen. For et majestetisk sted! 


Sanna 

Det første blildet er fra Husøya, hvor festivalen finner sted. Her bor det ca 400 mennesker fast, de har en kirke og en nærbutikk som har alt du trenger og litt til. Alle innyggerne på øya, inkludert bestremødre, smårollinger og trasse tenåringer bidrar til å lage festival. Bestemor steker vafler og kidsa tjener en femtilapp på å trille bagasjen din et par hundre meter. Barna gir deg mer enn gjerne en rask historisk innføring i nærområdet for en tier ekstra, de er jo tross alt lokalkjent. Camp-området er på resten av øya som ikke brukes som musikkområde, hør med barna hvor det er ly og fint å slå opp teltet, de har peiling! 


Bildet over er utsikten sett fra toppen av øya Sanna. Sanna er øya med de karakteristiske fjellene. For å komme til toppen må du smyge deg gjennom en lang og mørk tunnel som går gjennom fjellet. Jeg er overhodet ikke mørkredd, men jeg må innrømme at det var godt å ha et par hender å holde i når vi prøvde å navigere oss opp dit. Utsikten på toppen var verdt alt bryet. Her kan du se milevis med øyer, skjær og hav. Spektakulært! 


 Turen nedover var både utfordrende og glatt, her gikk det rett ned. 


 Sanna har en rekke huler og grotter rundt omkring på øya. Dette er den største av dem som det hvert år holdes konsert i. Når vi var der var det Jenny Hval som spilte, det var en sart og fin opplevelse. Akustikken i grotta er utrolig flott og omgivelsene setter en noe uvanlig ramme rundt konserten. 


I tillegg til kirken finner man også et kapell på Husøya, Peter Dass kapellet. Det ligner en båt opp ned og skal være et minnesmerke over savnede sjøfolk på havet. Det rommer dessverre ganske få personer og vi endte opp med å høre konserten utenfor kapellet fordi det var for fullt inne, men vi hadde i det minste fin utsikt.


Midnattssol 

Hvis man har god tid, er det å kjøre hele strekningen opp til Træna er en utrolig fin tur, spesielt langs Helgelandskysten. Vi bruke 2 dager opp med overnatting i Trondheim og på Helgelandskysten. Vi trøkte 4 jenter, telt, sekker og soverposer inn i denne erten av en bil og føk oppover. Det var til tider intenst ubehagelig og trangt, men også veldig gøy! Hvis man har liten tid og vil kjøpe seg litt luksus, så er det mulig å fly til både Sandnessjøen og Bodø også ta båt ut til Træna. Da sparer man en god del tid, men går glipp av en rekke naturperler underveis. 


The batmobile


BALKANFEST I EVANGER


Evanger er en liten bygd lokalisert i Voss kommune. Den består av gammel trebebyggelse og har i all hovedsak en gågate, en skole, en butikk og to cafèer. I den lille sjarmerende bygda steller de annen hvert år i stand til skikkelig Balkan Festival! Hvor kult er ikke det? Det hele begynte med at det på begynnelsen av 90-tallet kom et par serbiske tilflyttende. Serberne introduserte konseptet balkanmusikk for folka i bygda og da var det gjort, folk ble hekta! Nå spiller til og med det lokale skolekorpset balkanmusikk og har opptrådd på Serbias største balkanfestival Gucha. For å spre balkanmusikkglede lagde de like så godt en egen festival, som de siste årene har hatt noen av de største Øst-Europeiske balkanbandene på besøk. 


Du kan sette opp teltet hvor du vil, vi fant en idyllisk plass ved elva. 



Vaskeekte balkanstil.


Kunne ikke akkurt klage på matserveringen, helgrillet dyr blir aldri feil.




Siden festivalen finner sted på vestlandet i slutten av august er faren for regn relativt stor, men ingen krise, disse vestlendingene har kjent et par drøpp før og vet å forberede seg. 


Festivalen starter på fredagen og varer til søndag. Lørdag formiddag marserer barnekorpsene fra bygdene i nærheten i Evangers eneste gate. Evanger har hele to cafèer, Patina og Evangerista, begge to like sjarmerende. 


Bildet over er av det danske bandet Klepti Klepti. Bildet under viser Mahala Rai Banda som spiller opp til dans. De er et rumensk sigøyner band med lang fartstid bak seg. Jeg har vært heldig å sett dem to ganger og jeg danser gjerne i takt til musikken deres snart igjen. 



Det er fysisk umulig å sitte stille når balkantoner kommer ut av anlegget. Da blir det full fart og trampeklapp natta lang. Omparytmer og regnvær var en forfriskende blanding, for man blir ganske varm av å holde takten til denne musikken. 


På søndagen er det en roligere stemning over hele festivalen, da spiser man hjemmebakte kaker og slapper av til roligere toner. 


Flinke Ester koret (fra sfj) hadde konsert på søndag, der de presenterte forskjellige sanger fra hele Balkanområdet. 


Flott akkompangert av bandet ORK. 



For å komme seg til Evanger kan du ta toget til Voss (Bergensbanen) og buss videre. Turen over fjellet er veldig vakker og tar ca 7 timer. Det kan som sagt være ganske ruskete vær i slutten av august, men fortvil ikke, på den lokale brannstasjon er det svinevarmt. Topp stemning! 


Festivalen arrageres annenhvert år, så neste Balkanfest vil finne sted i 2015. 

Både Træna og Balkanfest er smale, hjemmesnekra og ikke minst veldig sjarmerende festivaler. Hvis du er lei av kommers P3-musikk på festival så kan jeg varmt anbefale deg å prøve en av disse. De er alt annet enn kjedelig og veldig eksotiske! 

God Sommer! 

4 kommentarer:

  1. Trænafestivalen frister! Jeg har aldri vært noen stor festivalfan, men en tur til vakre Træna med musikk på kjøpet - det skulle jeg fått til!

    SvarSlett
    Svar
    1. Ja, det er en perfekt kombinasjon av musikk, natur og mat! :)

      Slett
  2. Jeg er også veldig glad i festivaler! Balkanfest virker jo utrolig kult da! Hadde vert kjekt å få til i 2015:)
    Vi har stortsett gått på Fjellparkfestivalen i Flekkefjord (Kan anbefales!) og når den eksisterte var vi på Norway Rock i Kvinesdal. Har ellers vert innom Hove:)

    SvarSlett
    Svar
    1. Fjellparkfestivalen hørtes morsom ut, den får jeg teste ut en gang! Ja, hiv deg med i 2015, da kan vi møtes der! Vi tar helt sikkert turen, det var stor suksess sist :)

      Slett