KULINARISKE POLEN

Det har aldri slått meg at Polen kunne være en kulinarisk opplevelse, men det var det altså. Den helgen vi var i Polen spiste vi så mye god mat at jeg fremdeles har det friskt i minne hvor idiotisk mette vi var hver eneste dag. Et privilegium spør du meg og få smake på så mye god og variert mat. 

Det første måltidet som ventet oss var på Malbork slott. Det bestod av tradisjon polsk husmanskost og var et tung fordøyelig, men velsmakende måltid. Forretten bestod av ribbefett som man skulle smøre utover brødskiva. Deretter ventet en svinesuppe servert i brød, suppa ble servert invendig brødet slik at man fikk både suppe og brød i ett. Til hovedrett fikk vi den klassiske polske varianten av svineschnitzel med kål og poteter til. Dette var som sagt mektige saker og omvisningen rundt på slottet etterpå ble en litt tyngere opplevese. Å spise i slike historiske omgivelser gir en fin ramme for måltidet og det er lett å drømme seg tilbake i tid. 

Frokostpiknik

Frokostpiknik i Sopot var neste matstopp på turen. Det hele fant sted i parken utenfor rådhuset, der det var stilt opp en rekke boder med diverse lokale delikatesser. Hit kom både småbarnsfamilier og par for en hyggelig morgenpiknik i parken. Det hele var en idyllisk opplevelse og en fin måte å starte lørdagen på. 

Slow food festival

Hvert år i slutten av juni arrangeres Slow food festival i Sopot. Matfestivalen holdes på den 500 meter lange piren som strekker seg ut i vannet. Ideologien bak slow food er mat som er lagd fra bunnen av med rene kortreiste råvarer. Siden Sopot ligger ved havet var det naturlig nok mye sjømat på menyen og ikke minst jordbær, siden vi var midt i jordbærsesongen. Man kjøper kuponger ved inngangen også går man rundt å prøvesmaker all den deilige maten etterpå. Festivalen gir en mulighet til å smake på ulike lokale delikatesser og retter som er typiske for Sopot og distriktene rundt byen. 

  

Et stort stykke matkunst.

Polsk mat overrasket positivt på alle mulige måter, det var absolutt ikke så traust som jeg husket det fra forrige tur for ca 15 år siden. Det er enkelt å finne både billige, velsmakende og spennende mat, og inntrykket jeg sitter igjen med er at det fint går an å reise på en kulinarisk tur til Polen!

Turen til Polen var sponset av Polske statens turistbyrå. De har derimot ikke lagt noen føringer på hva jeg skriver i innleggene mine, det er helt og holdent mine egne oppfatninger og meninger.  

MYGGESTIKK OG KONGEKRABBER

Grense Jakobselv ligger i Sør-Varanger kommune i Finnmark og er som navnet tilsier grensen til Russland. Elven deler Norge og Russland mellom seg og er strengt bevoktet fra begge kanter. Kjører du helt ut til havet er det et idyllisk syn som møter deg når Barenthavet viser seg i horisonten. Turkist vann, myke sandstrender og glitrende hav var ikke akkurat det jeg forventet meg. Grense Jakobselv er en liten grend som ble fraflyttet for en god stund tilbake og havområdet rundt er fryktet for sine voldsommme stormer og rikt fiskeliv. Dagen vi var der var det blå himmel, varmt i luften og lite som minnet om storm og brutale værkrefter. Allikevel er det ikke så vanskelig å forstille seg at været fort kan snu her oppe, det ligger i luften selvom den er varm og lukter sommer. 

I området rundt Grense Jakobselv finner man Norges elste fjell. Det er 3000 millioner år gammelt og  rødlig og rund i formen. Noe av det merkligste med å være i Kirkenes er følelsen av å være høyt oppe på fjellet, mens du i teorien kun er 50 meter over havet. Lave trær og vidde sier meg at jeg befinner meg i høyden, men det stemmer ikke. Det er en merkelig følelse når instinktet sier noe, men det ikke henger på greip med virkeligheten.

Vi speider over til Russland.

Renøysund

En kveld dro vi på fisketur til Renøysund rett utenfor Kirkenes. Vi hadde ikke med oss fiskelykken med det første, men etter en brekt stang og noen sluk fattigere så beit fisken. Vi ente opp med tre torsk og seks sei, som ble til nattmat. Å være på fisketur i Finnmark er litt annerledes enn å være på fisketur i Vestfold. Her stakk både mygg og knott gjennom olabukse og jungelolje, de var ustoppelige og overdimensjonerte. I følge de lokale var det nesten ikke mygg, mens jeg syntes det var svart av dem. Lurer på hvordan det er når Finnmarkingene mener det er mange, det kan jeg ikke forestille meg en gang.

Mat i Finnmark:

Kongekrabbe, eller kamtsjatkakrabbe som det også kalles, finnes i store mengder i Finnmark og er ikke spesielt ønsket i Norske farvann. De er usannsynlig stygge og lusker rundt i vannkanten, i følge de som bor der. Jeg hadde dødd på stedet hvis jeg hadde møtt på en slik under en badetur. Krabbeskallene på bildene fant jeg i fjæra under fisketuren, enda godt de var døde og inntørka. 

Kongekrabbene er stygge som juling, men ubenektelig gode. Må si jeg fikk sansen for disse smakfulle skadedyrene.

Kveldens fangst.

Endelig fikk jeg bruk for mine gamle sløyeskills fra tiden på Brødrene Berggren fiskeforretning. 

Dyrelivet i nord er mye villere enn det jeg er vant til. Det er ikke uvanlig at reinsdyrene traver rundt i gatene, akkurat som kuene i India. For meg var dette kjempe eksotisk, jeg som ikke aldri hadde sett et reinsdyr før, kun smakt de. Dyrene på bildet holder på å miste vinterpelsen til fordel for den mørke sommerpelsen, derfor ser de litt skabbete og rare ut. 

Løpende middag. 

Restaurant Gapahuken

Finnmarks beste, påstår de, og jeg kan si meg enig. Kortreist mat som tilbredes av kokken midt i restuarantlokalet, enkelt og godt. Vi bestilte lettrøkt reinsdyr, gravet hval og reinsdyr indrefilet, jeg blir sulten bare av tanken.

 I tillegg til deilig mat har også restauranten en utrolig fin beliggenhet, rett ved grensa til Russland. Her kan man sitte og skue over til nabolandet, som ligger på andre siden av vannet.

Etter en 14 timers road trip så skiltet på bilen slik ut. En tur ut av bilen kan fort ende meg blodspor over hele kroppen. Dyrelivet i Finnmark er like røft og brutalt som naturen, her er alt større og hissigere enn sørover. Det har både sine ulemper og fordeler.