GUADALUPE & TEOTIHUACAN

          For meksikanere flest, enten de er dypt religioese eller saa godt som ikke-troende, saa spiller uansett Guadalupe en viktig rolle i livene deres. Den moerkhudede utgaven av Jomfru Maria viste seg en gang paa begynnelsen av 1500 tallet for en indianer paa toppen av et fjell og ba han om aa spre budskapet. Slag i slag gikk det de neste aarhundrene, og den dag i dag er det Mexicos helligste sted som tiltrekker seg hundretusenvis av pilegrimmer hvert aar. Jeg telte hele 7 kirker paa den enorme plassen i utkanten av Mexico City og vi var absolutt ikke alene om aa vie mor Guadalupe et besoek. Det er vanskelig aa beskrive stedet, men det var en overveldene foelelse aa vaere der sammen med de troende.

Folk sang og krabbet paa kne inn i kirken hvor det var messe. 

Grunnen til at de krabber paa knaerna er fordi et mirakel er blitt utfoert og de viser med det sin takknemlighet og hengivenhet ovenfor Guadalupe. 

Guadalupe og det meksikanske flagget.

TEOTIHUACAN

Noe av det vi proever aa unngaa mest naar vi er ute aa reiser er aa havne paa guidet tour å gå i kø sammen med andre turister. Bare tanken faar med til aa kloe. Men denne gangen hadde vi saa liten tid, saa vi saa oss noedt til aa kjope oss ut av situasjonen for aa rekke det vi ville se. Vi bestile en tour til pyramidene som ligger en times tid utenfor Mexico city og krysset fingrene for at vi ikke skulle faa turist-panikk paa turen. Det gikk heldigvis veldig fint, for det viste seg at det bare var Frida og jeg som hadde meldt oss paa. Guiden var en sjarmerende eldre herremann som ga oss et kreasjkurs i meksikansk historie fra fkr til naatid. Det trengte vi saart.

Byen oppstod ca 300 fkr og varte frem til ca 600 ekr. Mange av ruinene var oedelagt da arkeologene gravde dem ut, men har i de senere aarene blitt pent restaurert. De to store pyramidene (sol og maane) er derimot godt bevart slik de en gang var i Teotihuacans storhetstid.

Imponerende hoeyde og mange trappetrinn til toppen. 

OAXACA

Etter en lang natt på bussen kom vi til Oaxaca. Kontrasten til moderne, bråkete og støvete Mexico City kunne ikke vært større! Oaxaca er virkelig Mexico sånn man ser det for seg, damer i flotte drakter, alltid et bryllup i parade gjennom gatene, og endelig sol og varme. Og best av alt, vi kom akkurat til den årlige reddik-festivalen.

  

Intet Oaxaca-bryllup uten fargerike dansere. Bryllupene varer visstnok i mange dager. Hele brudefølget danser gjennom gatene, før brudeparet setter seg i en cabriolet og vinkes avgårde.

 

 

 

 

Hard natt for denne karen, som vi fant i en 

bakgate morgenen etter bryllupet...     

Julepyntede gater

Reddikenes aften:

Noche de los Rábanos er en årlig konkurranse i kunsten å lage skulpturer av reddiker. Familier kommer fra fjern og nær og står timesvis i kø for å se og ta bilde av disse reddikene. Ikke verst måte å tilbringe lille julaften. Kanskje en idé for å sprite opp julemessa på Hvaltorvet?

MEXICO CITY

Hvordan kan man oppsummere en storby med 20 millioner mennesker? Bortsett fra konstant trafikk-kork. Vi kom med mange forventninger, men etter en uke i vaart nye eventyr, Mexico, har vi ogsaa skjoent at vi maa ta dagene som de kommer. Det gaar nemlig ikke alltid en buss.

 
Asfaltjungelen Mexico City er elsket og hatet, og vi hadde faatt mange tips om hva vi skulle og ikke skulle gjoere. Vi bodde paa et koselig hostell i bydelen la Condesa, et omraade som kjennetegnes av hoey hipsterfaktor, mye designbutikker, heftig uteliv og gamle, fasjonable villaer i spansk stil. Det er deilig aa bo i et litt roligere omraade et stykke fra sentrum, og der vi ikke er redde for aa gaa ute om kveldene.

Vi var desverre hardt rammet av jetlag, noe som har gitt oss en merkelig doegnrytme der vi staar opp klokka 8 og fortsatt ikke har smakt tequila. Denne hittil ukjente livsstilen gjoer jo at vi faar sett utrolig mye museer og severdigheter.

 

Mexico City har veldig mye fin arkitektur. Vi besoekte galleriet Karimanzutto i bydelen Chapultepec (under). Et annet imponerende bygg er museet Sumayo, eid av verdens rikeste mann, meksikaneren mr. Slim. Han har en imponerende samling Dali-skulpturer, og mye bra meksikansk kunst. 

                Sumayo                                              Hostellet vaart, med innebygd bakgaard

 

Frida Kahlos blaa hus i Coyacan

Meksikanske farger paa utstillingen av Laura Anderson Barbata paa Museo de Ciudad de Mexico 

 

 

Og selvfoelgelig har vi spist utrolig mye taco!

KONSTANTINOPEL

For en liten uke forlater jeg denne julekledde verden i nord i bytte mot orientalske impulser. Jeg drar sørover, ned mot byen der øst møter vest. Mange kjenner den som Konstantinopel eller Bysants, men mest kjent er den vel som Istanbul. Det er ikke første gang jeg hilser på Istanbul, vi har møttes et par ganger før, og det er alltid en glede å sees igjen. Første gang jeg dro hit var jeg 6 år, mitt første møte med resten av verden, vil jeg vel si. Jeg regner ikke sykkeltur til Skagen for å være noen verdens-åpenbaring akkurat. Istanbul derimot, med sine lukter, smaker og farger, sjarmerte et lite pikehjerte en gang. Lukten av kebab og vannpipe vekker fremdeles nostalgiske minner, og entusiasmen over å kunne kjøpe 60 glitterhårstrikk på en gang har det vært vanskelig å toppe i ettertid. Den første gangen vi reiste dit, reiste vi som en familie for å feire pappas 50 års lag, andre gangen vi var her reise vi som en utvidet familie med gode venner, denne gangen reiser vi som en familie på 3. Mamma er også med, selvom hun ikke er fysisk tilstede. Det er mange fine minner i Istanbul, disse minnene skal besøkes og nytes. Jeg gleder meg til å se deg igjen, byen min. 

                                                         
                                                            Bilder fra forrige tur i 2008