SLIM

Vi hadde noen siste dager i Mexico City før vi måtte vende tilbake til minusgrader og snø. Dagene brukte vi til å være hyper-kulturelle og få med oss de museumene som vi ikke rakk sist vi var her.

Bildene over er fra Soumaya museumet, som eies av den nest rikeste mannen i verden, Carlos Slim. Museumet, som forsåvidt er oppkalt etter hans kone, består av hans private samling av diverse kunstobjekter, bla Dali, Rodin og Diego Rivera. Slim har tjent seg styrtrik på teleselskaper i Latin-Amerika og den meksikanske venninnen til Frida kunne fortelle at de lærer skremmenede mye om han på skolen.

Disse to fant vi i samlingen til Slim, han vil venstre syntes vi var så uttrykksfull og fin, mens hun til høyre ser ut som en kvinne-karakter fra tegneserien Pondus. Tror kunstneren som lagde denne hadde et noe anstrengt forhold til kvinner.. 

Vi viet også Antropologi Museumet et besøk den siste dagen. Mona ble litt lei alle voksdukkene og tok seg en yoga strekk utenfor. Museumet var gigantisk, men anbefales hvis du vil ha en solid innføring i meksikansk kulturhistorie. 

Sist, men ikke minst fant vi tilslutt Frida Kahlo`s bilde Las dos Fridas på Museumet for Moderne Kunst. Vi underer oss litt over hvor resten av bildene til Frida Kahlo henger, siden vi hadde litt problemer med å lokalisere dem. Bildet til Frida var i seg selv verdt hele beøket til den moderne museumet. Bildet til venstre derimot taler vel for seg selv.. 

Hvis du er lei av vanlig mat kan du alltids ty til plastmat. 

Denne karen fant vi i parken. Han var sulten og klar til å hoppe. Jeg trodde at ekorn var søte nøttespisende dyr, men han der var det skumleste jeg møtte på hele turen. 

CHICHI

San Pedro la Laguna.

Lago de Atitlan fortjener enda et innlegg, kun fordi det var så utrolig pent der. Vi hadde i utgangspunktet ikke tenkt til å bli så lenge i Atitlan, men det var rett og slett litt vanskelig å forlate stedet. Vi tok noen utflukter til et par andre byer i området, blant annet det berømte maya-maredet Chichi market i Chichicastenango.

På Chichi marked kan du finnne alt du måtte ønske deg av eksotiske tekstiler, jade-smykker og velduftende blomster. Det er en gang i uken og tiltrekker seg folk fra hele regionen som kommer hit for å selge tingene sine. Her gjelder det å prute hardt og håpe på å få en god deal. Vi er gamle i gamet og det går sport i å få gode priser. Det er både gøy og utfordrene å finne en balanse mellom å ikke betale for mye eller for lite. 

  Ikke bare har de et imponerende stort marked i Chichi, de har også en utrolig vakker kirke. Den var enkelt og grasiøs i all sin prakt. Tidens tann har satt sine spor i tretaket, noe som skaper en fin effekt med lyset som strømmer gjennom hullene i bjelkene. 

San Marcos sett fra vannet, vanskelig å gjette at det ligger en hel by gjemt bak det frodige landskapet. 

 I Santiago de Atitlan fant vi den myteomspunnede guden Maximo. Han er en dyr fyr i drift, han aksepterer kun alkohol og tobakk som ofringsgaver. Sigarettene røyker han selv og alkoholen drikker han, meget fascinerende opplegg. Han skifter hjem hvert år og for å finne han må man bestikke et barn eller tre.

Utvalget av ting å fylle sekken med er enormt. Den ble stappfull i år også og vi måtte se oss nødt til å supplere med en ekstra bag denne gangen som de forrige gangene. Bussen på bildet kalles en "kyllingbuss", hvorfor den kalles akkurat dette er litt uvisst, men vi har en teori om at det er fordi du risikerer å dele plassen din med en kylling eller 10. Bussene høres ut som båter, ser ut et sirkus og kjører så fort at du må holde deg for øynene. 

 San Pedro la Laguna. 

LAGO DE ATITLAN

Etter vulkansafarien satte vi snuta mot Sentral-Amerikas dypeste innsjoe, Lago de Atitlan. Mellom stupbratte fjell og vulkaner finner du utallige smaa mayabyer spredt rundt innsjoen. Man kan nesten ikke si at bildene rettferdiggjoer hvordan det mektige ladskapet saa ut, men det gir en viss idè om hvordan det var. Vi dro direkte til en av de minste byene, San Marcos la Laguna, som visstnok bare gaar under kallenavnet "hippiebyen". Her var planen aa leve et sunt og bedre liv for noen dager, foer vi vendte tilbake til storbyens kaos. Inni San Marcos hippiejungel fant vi et hyggelig hostell som tilboey baade morgen yoga og sauna til 50 kr natta, vi var solgt. Aa bo paa hotell La Paz var som aa vaere paa en god gammaldags hyttetur, med sjarmerende trehytter og ville dyrelyder utenfor vinduet. 

Folkene i San Marcos er en deilig blanding av innfoedte mayaer, mediterende hippier, nyskjerrige streitinger og damer i 50 aara som proever aa finne seg sjael. Utvalget av alternative aktiviteter aa ta seg til er det ingenting aa si paa. Her tror jeg du finner alle typer yoga du maatte oenske deg, inkludert det noe ukjente blue deer yoga. Hvis yoga ikke er noe for deg kan du eventuelt velge droemme terapi, fullmåne meditasjon eller det populaere "silent meditation retreat", som går ut på å hengi seg til stillet for en lengere periode. Vi gikk for den klassiske Tarot lesingen, nyskjerrige paa hva fremtiden vil bringe.. Den lille mayabyen langs vannet er et ganske underholdene sted å oppholde seg, vi titter på folk, ler og nyter at dette er en noe virkelighetsfjern tilværelse for noen dager.

Selvom en del av folka som har vaert her litt for lenge svever litt vel hoeyt over tretoppene, saa skjoenner vi veldig godt hvorfor de en gang kom hit. Naturen gjoer at det finnes en behagelig og rolig atmosfaere aa oppholde seg i.

Mona gikk i seg selv og lette etter sin indre spiritualitet i Pyramidehagen. Fremtiden derimot lovte baade gode og krevende tider.     

Flytende hus og traer, men dessverre nesten ingen fisker i vannet. Et algeangrep noen aar tilbake drepte hele fiskebestanden. Vi prøver å overleve som veggiser i et par dager, men bacon-behovet har nådd et kritisk nivå, saa det er vel paa tide aa krysse vannet.

VULKANER, HESTER OG MARSHMALLOWS

 Vi dro fra regnet og soerover mot sola og Antigua, Guatemalas koloniale stolthet. I denne delen av Guatemala ligger det enormt mange vulkaner, baade aktive, sovnende og inaktive. Vi bestemte oss like saa godt for aa ta en liten tur opp paa den aktive vulkanen, Pacaya. Nesten morgen foer avreise, under morgenkaffen ser vi paa forsiden av avisen at nettopp denne vulkanen hadde et stort ubrudd natten foer. Da hadde den sovet siden 2010, men lava ingen hindring, vi dro opp likevel!

 Mona hadde vaert litt syk de siste dagene saa i medlidenhet til henne sa jeg det var greit at vi red hest opp vulkanen.. Det er kanskje ikke alle som vet det, men jeg er ganske hesteredd. Mona visste raad og saa seg ut den seigeste, gamle merra som nesten ikke kunne gaa og tenkte at hun umulig kunne legge ut i spontan galopp. Monis hadde rett, det tok en halv evighet aa komme seg opptil toppen, men det var helt i mitt tempo. Goey var det til og med!

Omringet av vulkaner paa alle kanter. 

Fine treiga. 

Siden det hadde vaert utbrudd natten foer, var det saapass varmt under stenene at vi kunne grille marshmallows paa lava`n.

 Mona spiste saa mange at hun ble kvalm.

Lava store, der kan du faa alt innen lava kunst! 

 Her derimot, fikk vi med oss solnegangen.