Det har staatt litt labert til paa bloggfronten de siste ukene, men det skyldes staselig besok fra Norge som vi prioriterte aa bruke tiden paa. Etter aa ha sittet fast i 3 dager paa flyplassen i Frankfurt pga 4 cm sno (?!) kom Karina og Mona seg endelig nedover. Vi motte dem i Saigon og dro nesten direkte ut til oya Phu Qouc som ligger mellom Vietnam og Kambodsja.
Phu Qouc Island:
Mona er klar for snorkling. Det var litt lite fisk aa se noe som kommer av at av de 90 000 som bor paa oya er 60 000 av dem fiskere.

Holka av en baat som vi tok fra oya og over til fastlandet. Etter et par timer paa dette vraket bar det av gaarde 3 timer bakpaa moped gjennom landsbygda for vi kunne komme oss til grensa til Kambodsja.
Mekong delta:

Vi tok en elvebaat oppover Mekong delta for aa komme oss til Kambodsjas hovedstad Phnom Pehn.

Flytende besinstasjon.


Vi prover desperat aa bli kvitt den norske vinterhuden og benytter en hver anledning til aa sole oss.
Siem Reap og Ankor templene:

Klokka 7 om morran og turistfri utsikt over Ankor innsjoen. Ankor templene er det storste tempelkomplekset i verden. Omraade er enormt og bestaar av et ukjent antall templer. Mange av de er fremdeles uoppdagde og de som vet om de bevarer hemmligheten som en skjelden skatt. Templene er baade hinduistiske og buddistiske fordi kambodsja var hinduistisk for det ble buddistisk. Templene er en herlig estetisk blanding av begge religionene og det er ikke alltid like lett aa se forskjell. Det er derimot ganske lett aa dromme seg bort til en fjern tid med munker, konger og palasser og forestille seg hvordan alt har sett ut en gang.

I hvert tempel er det et buddistisk alter og en nonne som tenner rokelser.


Templet fra thumb raider filmen.

Tempelklatring slaar aldri feil!

Forste bilde av alle 4, ganske svette og klamme etter aa ha klatret opp paa toppen av et tempel.

Det storste, mest kjente og best bevarte av alle templene Ankor Wat.