Sekk og Sandaler

2 uker med besok!

2011-01-03T01:38:00.000-08:00

Det har staatt litt labert til paa bloggfronten de siste ukene, men det skyldes staselig besok fra Norge som vi prioriterte aa bruke tiden paa. Etter aa ha sittet fast i 3 dager paa flyplassen i Frankfurt pga 4 cm sno (?!) kom Karina og Mona seg endelig nedover. Vi motte dem i Saigon og dro nesten direkte ut til oya Phu Qouc som ligger mellom Vietnam og Kambodsja.

Phu Qouc Island:

Mona er klar for snorkling. Det var litt lite fisk aa se noe som kommer av at av de 90 000 som bor paa oya er 60 000 av dem fiskere.

Holka av en baat som vi tok fra oya og over til fastlandet. Etter et par timer paa dette vraket bar det av gaarde 3 timer bakpaa moped gjennom landsbygda for vi kunne komme oss til grensa til Kambodsja.

Mekong delta:

Vi tok en elvebaat oppover Mekong delta for aa komme oss til Kambodsjas hovedstad Phnom Pehn.

Flytende besinstasjon.

Vi prover desperat aa bli kvitt den norske vinterhuden og benytter en hver anledning til aa sole oss.

Siem Reap og Ankor templene:

Klokka 7 om morran og turistfri utsikt over Ankor innsjoen. Ankor templene er det storste tempelkomplekset i verden. Omraade er enormt og bestaar av et ukjent antall templer. Mange av de er fremdeles uoppdagde og de som vet om de bevarer hemmligheten som en skjelden skatt. Templene er baade hinduistiske og buddistiske fordi kambodsja var hinduistisk for det ble buddistisk. Templene er en herlig estetisk blanding av begge religionene og det er ikke alltid like lett aa se forskjell. Det er derimot ganske lett aa dromme seg bort til en fjern tid med munker, konger og palasser og forestille seg hvordan alt har sett ut en gang.

I hvert tempel er det et buddistisk alter og en nonne som tenner rokelser.

Templet fra thumb raider filmen.

Tempelklatring slaar aldri feil!

Forste bilde av alle 4, ganske svette og klamme etter aa ha klatret opp paa toppen av et tempel.

Det storste, mest kjente og best bevarte av alle templene Ankor Wat.

Det fineste templet etter min smak. Paa alle kuplene er det 4 buddahhoder, en for hver himmelretning.

Fantastiske mr Tea! Tuk tuk sjaaforen som taalmodig kjorte oss rundt i 3 dager i strekk. Han vokste opp rett ved Ankor wat og hadde full peiling paa naar det var best aa besoke de forskjellige stedene for aa unngaa de innvadrende massene av japanske turister. Litt beskjeden fyr, men myknet opp etter som dagene gikk. Dette er andre dagen hvor han har laant brillene mine, som han tydeligvis syntes var veldig fine for neste dag hadde han kjopt like!

Tuk Tuk Tur!

De flytende landsbyene paa kambodsjas stoste innsjo Tonle Sap:

Naa er det torketid saa vannstanden er lav og husene staar paa store paaler i vannet.

Ikke saa aller verst utsikt fra restauranten.

Den flytende skogen, helt magisk! AK paastaar det er som i filmen the notebook, for de som har sett den.

Det spilles mye volleyball i Kambodsja. Tipper det er nasjonalsporten.

Froken Fryd:)

Siem reaps spesialitet er fotbad med fisker som spiser de dode hudcellene dine, et annet alternativ er massage by a blind person. Vi gikk for den noe mer tradisjonelle Khmer massasjen som gikk ut paa at en liten kambodsjansk dame klatret rundt paa deg mens hun toyde og boyde paa det som gikk ann aa toye og boye paa. Ganske saa deilig.

Konger, Kriger og Skredderer i Sentral-Vietnam

2010-12-18T06:07:00.000-08:00

Vi tok nattoget fra Hanoi og soerover i landet til byen Hue. Hue ligger omtrent midt i Vietnam og er den tidligere hovedstaden til landet. Byen baerer preg av mange forskjellige historiske hendelser. I gamledager var det ikke bare hovedstaden, men ogsaa en sentral kongeby. Byen er delt i to mellom den gamle bydelen og den nye. Den gamle inneholder "den forbudte by" hvor kongen bodde. Hue var en av de stedene som led hardest under vietnamkrigen fordi det laa rett ved den demilitariserte sonen som delte landet mellom nord og soer. Bunkerser og tusenvis av graver minner om en blodig tid i det ellers fredlige landskapet. Byen led store tap under tet offensiven i 1968 og store deler av de historiske omraadene er oedelagt pga av bombing. I dag staar byen paa UNESCOs liste over verdensarven og store restaureringsarbeider er satt igang. Vi hadde bare 1 dag i Hue saa vi leide mopeder av to veldig hyggelige menn som kjoerte oss fra severdighet til severdighet. Dermed rakk vi aa se nesten alt som var verdt aa se paa en dag!

Elven var grensen mellom nord og soer Vietnam.

guidene vaares:)

Kongegravene er som kongegraver flest: overdaadig, men imponerende. Mange turister dropper og ta turen innom Hue og det merkes. Veldig rart aa ha et stort historisk omraade for seg selv. Fantastisk!

Valutaen i Vietnam er til aa bli sproe av. 100 000 dong = 30 kroner! Her har vi tatt ut 4 milioner kroner, bare legg merke til alle nullene! Fort gjort aa gi feil, men morsomt aa kunne svi av et par millioner om dagen.

Skredderbyen Hoi An er et mekka for den klesinteresserte. Her faar du alt fasongsydd paa en dag!

Ha Noi !

2010-12-15T23:44:00.000-08:00

Hanoi er et virrvarr av folk, mopeder, gater og tusen smaa butikker hvor du kan kjoepe alt mulig krimskrams. Vietnameserene er blide og vennlige (se dama under), og fniser stadig vekk sjenert av oss. Temperaturen i Hanoi er for tiden som en fin norsk sommer, det vil si tildels regn og 15 grader og tidvis sol.

Hvis du lurer paa hvos du skal kjoepe julepynten saa foreslaar jeg Hanoi. Her er utvalget enormt.

Trafikken i Hanoi er et kaos ut av en annen verden. Du maa foelge stroemmen og for all del ikke stoppe opp. Jeg harbare blitt paakjoert to ganger i loepet av ett doegn, men heldigvis var det bare moped saa det gikk fint! Vi har funnet ut at det er lurest aa alliere seg med de gamle damene som varsomt geleider oss over gata.

Hanois innsjoe Hoan Kiem.

Inngangen til Ngoc son tempel.

Tro det eller ei, men vi vaakna kl 05.30 og stod opp!! Her er vi ute aa spaserer kl 07.00 og betrakter alle vietnameserene som utfoerte morgen Tha chi.

Fra Hanois tidligere fengsel Hao lo som paa folkemunnet blir kalt Hanoi Hilton. Her har det sitti baade vietnamsere og amrikanske soldater ( bla John McCain). Polert bilde av de amerikanske soldatenes fangeopphold og stedet bar preg av en generell daarlig stemning.

Gatemat er baade enkelt og billig, men folk ler hoeyt av AK naar hun etterlyser vegetarmat. De vifter oss bort og sier "dere er i Vietnam naa".

I kveld tar vi nattoget videre til Hue i Sentral Vietnam. Der er et forhaapentligvis litt varmere og litt mindre trafikk.

Sør-Øst Asia: Vietnam, Kambodsja og Laos

2010-12-12T05:09:00.000-08:00

Det er 2 år siden forrige langtur, så nå var det på tide med et nytt eventyr! Denne gangen er det Sør Øst Asia som skal utforskes. Jeg (Hanne Marit) og Anne Kari (studievenninne fra sosialantropologi) reiser nedover om to dager (14.12). Så nå jeg hjemme i Sandefjord en tur for å fylle opp kroppen med julestemning og julemat:) Vi lander i nord Vietnam i Hanoi, der er planen å drikke te, gå på illegal pub og studere fransk koloni arkitektur i et par dager før vi begir oss ut på den 150 mil lange togreisen til Ho Chi Minh (Saigon). Når vi kommer dit skal vi møte Frida Karina og Mona, gleder oss allerde til å møte dere! Fridas sterkeste ønske for turen var å bo et par dager på et fint hotell med varmtvann og tv, dette skal gjennomføres i suiten på Tan Hai long hotel og spa i Ho chi minh. Der skal vi boblebade og slappe av i et par dager før det er tilbake til den shabby bakpackerlivsstilen. Vi setter standaren så høyt som mulig også jobber vi oss nedover i systemet:)Etter det går turen til en øy helt sør vest i landet, der vi skal tilbringe julaften og tilfredstille AKs dykkersyke. Etter det er planen litt diffus, men den inneholder Kambodsja på ett eller annet plan. Bildet over er en grov skisse av reiseruta våres.

Jeg vil også ønske alle dere hjemme en god jul og et godt nytt år!!
ps: dere får gaver etter jul!

Siste dag på jorda

2009-12-08T23:05:00.000-08:00

Idag er siste dagen i Sør Afrika og flyet drar ca klokka kvart på 6. Det er veldig rart å reise fra dette stedet der jeg har gått å venta på sommern i snart et halvt år (og nå har den akkurat kommet), til grå kalde Oslo hvor jeg må vente et halvt år til. I Durban bor vi hos venner fra UKZN, og tilbringer dagene nokså slow-mo med plasking i bassenget, braai og øl-drikking. Shanti shanti med andre ord. Kontrasten til Gardemoen under etterdønningene av Obamas private jetfly-landing imorra kan vel ikke bli større. Jeg hørte at de skal stenge av hele motorveien.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt dere helt om min hemmelige plan, men jeg har altså funnet en plan B, et smutthull i nettet, en undergrunnskanal i systemet, en hemmelig gang i emperiet etc etc som kanskje vil gjøre det mulig for meg å returnere til dette landet av vold, ran, arbeidsløshet, fattigdom, melk og honning. Jeg har funnet verdens beste oppgave:

Hele ideen stammer fra informasjonen jeg har fått fra en ukjent kilde om townshipen Kwa-Mashu (der Odd Johan jobber). Som sagt tidligere har Kwa-Mashu den tvilsomme ære å ha blitt kæret til Sør Afrikas mord-hovedstad, men i tillegg er det den nest største townshipen når det kommer til oppfostring av kunstnere i Sør Afrika, bare slått av giganten Soweto. Jeg har lyst til å finne ut hva det er som gjør at fattige underpriviligerte townships mot alle odds fostrer så mange talenter, og hvordan de bruker kunst som et middel for å prøve å påvirke forandringer og forandre samfunnet til det bedre.

Vi så en veldig bra utstilling i Cape Town der forskjellige kunstnere hadde fokusert på HIV og AIDS. En hadde lagt to skulpturer av medisinflasker og sprøytespisser samla opp fra seg selv og et par venner med AIDS, der mesteparten av medisinen trengs for å medisinere bivirkningene av medisinen. En annen hadde sydd kjoler av kondomer. De lukta veldig lateks, men var faktisk veldig pene. Jeg så også noe som jeg tror må være noe av det verste symbolet på hat og makt og nok et bevis på at Gud ikke eksisterer. Visste dere at lesbiske er utsatt for HIV-smitte fordi guttegjenger mener de bare ”trenger litt pikk”?

De har nok av utfordringer i dette landet til at man kanskje ville tro flest mulig bare vil flytte vekk og aldri se seg tilbake. De fleste kan selvfølgelig ikke flytte fordi de er altfor fattige, og mange som hadde muligheten dro i frykt da apartheidregimet fallt i 1994, men mange har også valgt å bli, fordi de er stolte av landet sitt og tror at det er mulig å forandre noe. Det jeg kommer til å savne mest med Sør Afrika er (selvfølgelig) alle folka jeg har møtt, og de vi bor hos nå, sola og stranda, det ikke akkurat velfungerende men absolutt sjarmerende transportsystemet, house-musikken, og hvordan folk konstant skifter mellom optimisme og pessimisme når de snakker om framtida.

The Radicals are Dangerous..

2009-12-04T08:01:00.000-08:00

Igår fant jeg et bra sitat i et dameblad i et muffins-bakeri i District Six. Alle vet jo hvor ekstremt sunt antioksidanter er for kroppen, men at de hadde flere bruksområder visste jeg ikke. Bladet ”Fairlady” opplyser at "Antioxidants protect against the free radicals which deplete our systems." For å bekjempe disse anbefales videre grønn te, bær, svisker (æsj, tror jeg foretrekker raddiser), broccoli og rå spinat. Hva er egentlig definisjonen på en ”free radical”? Burde jeg heretter unngå brokkoli?

Nå har vi vært i Cape Town siden mandag, og har fortsatt ikke vært på Table Mountain, men fikk turist-input for en en uke når vi var på to-etasjesbussen – ja, den røde. Fordi transportsystemet her er så ikke-eksisterende og bilbasert fant vi ut at det var den enkleste reisemåten, og vi fikk jo sett en hel del av byen også. Det beste var den svenske radio-stemmen som kunne fortelle oss en masse fakta du ikke trenger å vite om Cape Town, og selvølgelig velmente råd som "Husk å smøre deg med solkrem under den brennende hete afrikanske solen".

Meg å Odd Johan snakker om å starte en reisebok-serie for å utkonkurrere Gyldendals ”pittoreske” Reisehåndbøker. De som var med på Cuba vet kanskje hva jeg mener. Den skal ha tittelen ”Slaraffenliv”, og ta for seg hvordan man gjør så lite turist-aktiviteter som mulig i kjente og mindre kjente byer rundt om i verden. Ord som ”pittoresk”, ”livlig” og ”yrende follkeliv” er bannlyst fra denne serien. Tips til steder og emner mottas med takk.

Idag har de final draw om hvem som skal spille mot hvem i i cupen i 2010, og derfor har de bygd store scener i alle store byer. I Cape Town er scenen så nærme hostellet vårt at vi må ha backstage-bånd for å bevege oss ut og inn, og bassen får bygninger fra kolonitida til å riste ganske hardt. Det er ikke så ille faktisk for vi kan ligge i skyggen i bakgården å høre musikken. Resultatene kommer klokka 19.00, og jeg håper Sør-Afrika kommer i gruppe med Paraguay, Uruguay, Slovakia og mest mulig asiatiske lag. Ikke fordi jeg kan en dritt om fotball, men fordi da kommer det til å bli veldig bra stemning i Long Street i kveld!

Biltur og Cape Town

2009-11-30T06:13:00.000-08:00

Vi er på ferie i ferien, de siste to ukene før vi skal hjem, og selv om de som eventuellt leser bloggen sikkert tror det, og selvom jeg har sagt det selv et par ganger, så har det altså vært langt fra noen ferie å være her. Jeg har måttet bryte mine egne regler om å ikke jobbe med skole i helgene oftere enn noen sinne, og inntaket av øl i ukedagene (selv om det kanskje ikke har vært på et historisk lav-nivå) har vært langt under foventet. Odd Johan har vel kanskje hatt det mest strevsomt av oss alle – han har jobba fra 7-5 hver dag – i kommunen! Han kan fortelle bedre enn meg både likhetene og forskjellene fra den til sammenligning effektive norske kommunale sektoren, men la oss bare si at det innebærer mye te-drikking, mange timer med (for han) uforståelig prat på zulu, lavt konsentrasjons- og høyt frustrasjons-nivå og for få datamaskiner. For en person med bachelor i kreativitet, innovasjon og samt mange andre adjektiver må jo dette høres ut som den ultimate utfordring, og akkurat nå leiter de etter penger til å få han tilbake i januar, så jeg krysser fingrene.

Som dere skjønner er ferien vel fortjent, og har hittil vært ekstremt vellykka på tross av manglende planlegging og reserveringer. Desverre har vi en god stund prøvd å ignorere at pengene smelter som is i sola, og nå er vi stuck i cape town fram til lørdag, fordi vi ikke har råd til å dra noen steder. Det er jo ikke det værste stedet å være værfaste heller. Og kommer nok til å føre til mer blogging og henging på facebook og skype, som kan være fint til en forandring

Siden vi har hatt leiebil hele uka og kjørt rundt i vinområder og andre områder, har jeg som kartleser fått unik kjennskap til sørafrikas små og mellomstore byer.
Sør-Afrikanske byer følger et spesiellt oppsett, som følge av Apartheid-tida. Når man kjører inn i en middels stor by kommer det først en rekke skur av blikk, papp, rekved og andre materialer, så følger små fyrstikk-eske-hus (folk kaller de det på grunn av størrelsen, de er ofte bygd av apartheid-regimet eller av det demokratiske regimet. Desverre er det vanskelig å se forskjell på fasilitetene, og størrelsen er lik), Så kommer industrifeltet, også vokser husene seg større igjen og får hager og svømmebasseng. På denne måten, hvis man kommer fra den andre sida, er det mulig å oppholde seg i en by uten at man trenger å se andre svarte enn de som jobber i servicebransjen.

I større byer som Cape Town er alle veier inn til byen ”bakveier” og du kommer ikke unna et stikk av dårlig samvittighet over at folk fortsatt bor i shacks, i ”settlements” og ”townships” som er større enn byene de hører til. Når man først har kommet seg inn i byen (eller hvis man er født der) er det derimot ikke noe problem å unngå fattigdommen, og når man ser en svart businessmann på gata, uansett hvor mye han skiller seg ut fra omgivelsene, kan man være stolt over å bo i ”the rainbow nation”, et sted der alle kan komme seg opp og fram, uavhengig av farge og kjønn.

Noe man derimot ikke kan unngå i Cape Town er turistene, i sine beige hatter og faststrappa dags-tur-sekker. Men det er en annen historie. Forøvrig bor vi på et backpackersted med fellesdusjer, og der fyrer med dreads spiller gitar i bakgården, med eller uten tilhørere, klokka fire på ettermiddagen. Nirvana.

De kule tinga fant jeg på http://goafrica.about.com/od/southafrica/ig/Recycled-Art-from-South-Africa/ De selger det mange steder her, så jeg prøver å holde et skarpt øye etter en lignende radio. Det beste er at de virker, men jeg kan ikke garantere for lyden...

Home sweet Home

2009-11-12T13:49:00.000-08:00

Noen bilder fra den bitte lille studenthybelen min på 15 kvadrat.Her bodde jeg heldigvis bare i 2mnd, som sagt så var det relativt trangt og jeg ble litt lei av å sove under kjøkkenbenken og ha stue/soverom/kjøkken/gang i ett og samme rom.

Så lite ja!

Veldig fornøyd med oppgraderingen på leilighetsfronten. Jeg har tilogmed en hems jeg kan klatre i!

Slenger med noen litt veldig forsinka bilder fra Trondheimsturen!
Synnøvefrokost med hjemmelaga omelett og Simon and Garfunkel.

Studentforeningene holdt sitt årlige badekarløp på Nidelva.

Øl nam nam

Det obligatoriske Nidarosdomen bildet.

Mojito nam nam.

Dramatiske Kristiansten festning.

Jeg og synnøve kjører murstil.

Dette bildet er litt corny, men jeg liker det!

uuuhh:P

Jeg ser litt for meg at Jørgen fyrer i gang kanonen og Mona farer nedover Bakklandet flyvendes på en kanonkule:)

Dagen derpå tar på og synnøve tar seg en powenap, mens Mona og Jørgen oppdateres.

Mona er nesten usynelig i cafètåka.

Synnøve er en engel som alltid <3>

Behind Barbed Wire

2009-11-10T06:29:00.000-08:00

Før jeg kom til Sør-Afrika følte alle nye mennesker jeg møtte en intens trang til å advare meg om hvor farlig det var her, folk på jobben, trikken og vaksjonasjonskontoret. Ifølge statistikk burde jeg som utlending i Durban bli rana en gang i måneden med kniv eller våpen involvert, har jeg hørt. På tross av disse dystre utsiktene og bank i bordet har ikke det skjedd meg ennå. Faktisk er det bare en av de internasjonale studentene som har blitt rana så vidt jeg vet, og vi er ca 30 tilsammen og har vært her i snart 4 måneder. Enten er statistikken altså blank løgn, eller vi har vært usannsynlig heldige.

Ikke at det ikke er farlig her. Folk tar forhåndsregler, og jeg tror dette landet må være verdens største produsent og konsument av piggtråd.

Ganske sykt at all den risikoen jeg har utsatt meg for gjennom et liv med tidvis uansvarlig livsførsel, høyt alkoholinntak og til stadighet bli med gutter på nachspiel, er det mest sannsynlig høyere risiko for å bli voldtatt bare ved å oppholde seg i dette landet. Kwa-Mashu, townshipen der Odd Johan jobber, ble nylig kåra til Sør Afrikas ”murder capital”. Men den er også landets andre største "artist capital", så det er ikke bare svarte utsikter. Tilbake til kriminaliteten så har jeg fått en rekke sørafrikanske vaner med å låse bildørene i lyskryss, ikke se folk i øynene, skvette når folk gjør brå bevegelser, også i dagslys, og alltid komme meg inn før det blir mørkt.

Veldig trist å høre at du har blitt offer for svineinfluensaen HM, men var jo en lettelse å høre at du var på bedringens vei igjen. Man vet jo ikke helt hva man skal tro - er det en epidemi, er den dødelig, eller er det bare en mild influensa (som jeg alltid har likt å tro). Her om dagen tok vi taxi og de taxisjåførene er alltid så pratsomme, så sa han det at hvis han kunne velge ville han mye heller tatt HIV en svineinfluensa, for da dør du hvertfall ikke med engang. De har vaierenede forhold til AIDS-epidemien i dette landet tenkte jeg. Han om det.

2009-11-05T07:00:00.000-08:00

Jeg vil å slenge meg fra tre til tre, men har nok med å drukne meg selv i pensum jeg ikke forstår. (de hestene er jeg bare glad jeg slapp) Siden sist så har jeg og den nye folkesykdommen stiftet nye og nære bekjentskaper til hverandre og jeg er glad for at vårt forhold er over for alltid. Man kan vel si at det ødela hele opplegget til eksamenslesinga. I går snødde det for første gang i år og man blir jo alltid litt emosjonell når den første snøen kommer, syntes det er fint og idyllisk og sånn, men det tar jo ikke lange tiden før den gleden forsvinner. Bortsett fra det så er jeg blakk og lever på luft og pensum, som er fryktelig dårlig kost. Dette ble visst et gjennomgående negativt innlegg, men jeg er egentlig bare lei av å lese om svevende begreper som skal formuleres på den minst konkrete måten bare fordi man kan. Gi meg noe konkret jeg kan pugge sier nå jeg, kanskje det var matte jeg skulle studert. Også er jeg litt snurt for at ingen av dere er her og kan avlede meg med en tvserie eller et cafèbesøk. Men det kommer vel bedre tider, neste uke foreksempel:)

Drakensberg

2009-10-27T12:08:00.001-07:00

Howick Falls

Odd Johan og Ann Marie til hest

Tøff i hjelm

Frida bremser febrilsk før platformen

Eksotiske dyr særegne for de lokale naturforholda

Ikke forrige helg men helga før der igjen bestemte jeg Yohan og Ann Marie oss for å dra til Drakensberg - fjellkjeden rett nord for Durban. Vi kom aldri så langt, men endte opp i the Midlands, et slags dalføre. Det var uansett digg å få litt frisk luft og andre aktiviteter de ikke tilbyr i byen. Durban er kjedelig når det regner, og det regner jævlig mye. Det regna i Midlands også selvfølgelig men fortsatt moro, og den tette tåka ga den rette mystiske stemninga når man svinger seg gjennom lufta. Som dere ser fra de attraktive hjelm-bildene var vi på både "horse riding", og "canopy tour", noe jeg på norsk vil oversette til Tarzanløype. Det var veldig høyt ned og gikk veldig fort, på vaiere mellom platformer i trærne. Og naturen er kanskje det nærmeste vi har vært til Norge. Kuene ga meg litt hjemlengsel.

Nytt fra meg

2009-10-06T11:12:00.000-07:00

Vi har vært på den årlige Reed Dansen! Det er en zulu-festival som går ut på at mange tusen jomfruer i tradisjonelle drakter danser for Zulukongen. Hvis han er i det rette humør hender det også at han velger seg en ny kone, men han har visst allerede for mange, etter hva jeg har hørt, så det skjer ikke så ofte lenger.

Jentene skal danse for kongen med "reeds" - kjempelange friske bambusstokker, og hvis noens stokker knekker under dansen betyr det at de ikke er jomfru, og det er visst ganske ydmykende. De er veldig unge og pene må jeg si (særlig siden kongen er ganske gammel), og særdeles lettkledd, og ikke så veldig sjenerte!

Det er forresten kongen selv, som sitter under parasollen, iført leopard-gevanter.

Jeg har jo skryti fælt av vår beliggenhet på stranda, og her sitter jeg da, med sol i nakken, mens dere nærmer dere kuldegrader. Sannheten er at det faktisk er regnsesong, relativt kaldt, og at idag er den første skyfrie dagen på kanskje to uker, men da setter man kanskje pris på det ennå mer, og skulker skolen for å dra å bade, for eksempel;)

North Beach

Her bor vi da, og her er kollektivet. Bianca er fra Canada, Yohan, som de kaller han her, og meg

Jeg vet det er litt lenge siden jeg har tatt kontakt, som jeg har fått høre gjennom gjentatte etterlysninger på blant annent facebook. Har hatt litt skrivesperre i det siste, men skal prøve å komme sterkere tilbake. Må innrømme at jeg begynner å savne flere ting fra Norge nå, blant annet dere, men er veldig koselig at dere skriver til meg, og spesiellt rørt ble jeg av et lite blogginnlegg fra Hamar! Gleder meg også stort til fest i den nye leiligheten.
- Frida

bring me my coconut

2009-09-16T10:46:00.000-07:00

Vi er spredt for alle vinder (trekløver'n), men det er visst bare jeg som har havnet i en by på under 30 tusen innbyggere.. Det er mindre enn sandefjord det! noen ganger er det så lite at jeg ikke får plass til å tenke. Men det er fryktelig eksotisk da! kan ikke si noe annet med et stort vikingskip synlig fra de fleste små hauger og andre høyder. Riktignok er det velta og ligger nokså vulgært med "buken" opp mot himmelen så hvemsomhelst kan kikke. (er ikke så god på båtspråk) Også kan jeg skue over mjøsa fra leiligheten. Den er koselig da. 40 kvm på meg og Danilo. Akkurat passe stort nok. I går kjøpte jeg bakeutstyr. Sil, slikkepott og desiliter mål. Alle vesentlig viktige ting når man skal bake muffins og den slags.
Så der har dere oppdateringen på mitt liv for tiden :p
Og det har jeg tenkt til å fortsette med! Fortelle smått og litt større fra Hamar så dere ikke glemmer meg
kiss kiss

Nytt på Nytt

2009-09-03T15:41:00.000-07:00

Nytt studie er inntatt, ny leilighet er innkjøpt, altså nye tider i møte:) Studietiden er igang igjen og Blindern er et stort sted, men har heldigvis mange cafeer som man kan stoppe på underveis. Jeg har foreløpig vært på alle forelesninger/seminarer/kollokvie og prøver å knekke den sosialantropologiske koden så godt jeg kan. Det er både gøy og veldig utfordrende med tung akademisk engelsk pensum om Azandefolket i Sudan fra 1932. Det erter også reiselysten en hel del å sitte dag inn og dag ut å lese om fjerne kulturere og samfunn, det er bare å planlegge neste tur! Over til den andre nye tingen, som er en relativt stor ting og ligger helt nederst på Torshov. Tingen er en 50 kvadrats loftsleilihet som jeg flytter inn i om en måned, jeg gleder meg fryktelig til å kunne henge opp mine egne bilder uten å få kjeft for å ha spikra i noen andres vegg. Da skal jeg ta med meg alle de møysommelig innsamla loppemarkedtinga mine og forhåpentligvis slippe å flytte mer på dem på en stund. Jeg gleder meg utrolig til du kommer på besøk og vi skal sitte og drikke te og snakke om alt i verden og oss selv:)

Det er dessverre dårlig med bilder denne gangen, for laderen til kamera mitt har vært borte de siste ukene, men det er vel ikke deg imot:P Jeg håper du og Odd Joahn for den saks skyld koser dere masse, kjenner jeg dere rett har dere det vel som plummen i egget:) Skulle veldig gjerne vært der og sett hvordan dere har det, men du får ta oss med tilbake. Jeg får heller lese om fjerne strøk og prøve å gjøre tilværelsen i hovedstaden så eksotisk som mulig. Jeg lover uansett fest i ny leilighet når du setter nesa hjemmover! :D

Safariliv, sofaliv og studentliv

2009-08-19T04:46:00.000-07:00

Det er faktisk ganske mye som har skjedd siden sist. Det er vanskelig aa tro at jeg har vaert her i over en maaned. Som jeg allerede har beskrivd i tidligere bloggposter er det mye fest og moro her i leiren, og jeg tror det er saann for nesten alle, at det fortsatt foeles som vi er paa ferie. Durban er en vanskelig by aa bli kjent med, kanskje mest fordi det ikke er trygt aa gaa ute etter at det har blitt moerkt, og det blir moerkt klokka 5. Og naar seine kvelder foerer til at man ikke staar opp foer i to-tida paa fridager blir det ikke tid til stort annet enn aa spise frokost. Faar i det minste spist mye god frokost, indisk fast-food paa skoledager og arme riddere i helgene begynner aa bli fast meny. Og naar Odd Johan kommer (paa tirsdag!) blir det saaklart enda bedre;)

I helga flytta vi, jeg og Bianca min nye room-mate, vekk fra campus, til fasjonable North Beach i en gul leilighet i 7. etasje. Vi hadde innflyttingsfest og kom i krangel med "the building supervisor" samme kveld, fordi vi ikke faar lov til aa ha gjester etter klokka ti eller overnattingsbesoek, og fordi det generelt er litt for mye "supervising" i dette landet.

Ellers har jeg ogsaa vaert paa safariweekend forrige helg, vi ble nesten angripi av en testosteron-hypa elefant og saa giraffer, neshorn og 12 andre dyr.

Det siste betydningsfulle som har skjedd i mitt liv var at jeg vaakna opp paa sofaen mandag morgen (vi har ikke faatt tak i seng ennaa saa begge sover paa sofaen), saa inn i min romkamerats troette oeyne, boersta stoevet av skoleboekene og ble en ordentlig student.

Sunny Side of Life

2009-07-31T09:39:00.001-07:00

Hanne Marit, hva har jeg sagt om å legge ut fler enn ti bilder på en gang? Du må få noen til å passe på deg når jeg er her. Ser ut som dere har hatt det fint på vestlandsferie da ihvertfall. Jeg derimot, av mangel på nye bilder, må lete gjennom arkivene. Her, ghetto-kids vi møtte i Soweto i 2005. Men den som venter på noe godt venter andri forgjeves som de sier, bare vent til du får se min hoppe-utafor-en-klippe -bildeserie fra forrige helg.

Vi koser oss glugg ihjel her i Durban, lite skole og mye øl, masse hyggelige folk, bra vær og strandliv. Men man glemmer ikke at vi er i et u-land, og det dukker hele tida opp spørsmål jeg har lyst til å stille - Om hvorfor de har bedre og flere motorveier her enn noe annet land jeg har vært i, men ikke greier å frakte strøm og vann til folk som bor langs dem. Hvorfor de har råd til å bygge 5 nye stadioner til World Cup 2010, men ikke har råd til nok AIDS-medisin? Eller hvordan de kan si det er et land uten rasisme mellom svarte og hvite, men folk blir meid ned og husene deres satt fyr på fordi de er innvandrere fra andre afrikanske land. Xhenophobia kalles det da, og er tydeligvis ikke det samme.

Det er mye jeg ikke forstår her, men jeg føler jeg fortsatt er litt for mye turist til å spørre. Vi lever i en beskytta atmosfære her på campus, som ligger i et område omkranset av vakre hager med høye murer og piggtråd, med turer til sentrum og tilbake, og min virkelighet kunne ikke vært lengre fra den til barna på bildet. Men dette er jo faktisk også Sør-Afrika. On the sunny side.

Å Vestland, Vestland

2009-07-27T11:32:00.000-07:00

Vi (jeg, Jan Inge og Emil) bestemte oss for at vi ville bruke ferien på å utforske Norge, siden vi hele tiden skryter av norsk natur, men aldri har sett det. Så vi gjorde oss selv til turister i eget land og tok veien fatt mot vest til de høye fjelle og de dype dalene. Det overrasket oss mer enn vi trodde.

Norsk sommer..

Tidsfordriv.

På utkikkspunktet Aksla over Ålesund.

På Akvariet i Ålesund, her en lurende steinbitt.

Sjøblomster!! (dypvann)

Vi hadde det minst like gøy som alle de andre barna som var der:)

Kongekrabbe.

Stooor vanlig krabbe omringet av sjøkreps.

Torsk og den nye fiskearten twistfisk øverst til venstre.

En velsigna tosk.

Steinbitt.

Emil og pingvinen hilser pent på hverandre. Begge like nyskjerrige, pingvinen lettet nesten i begeistring.

Konspirering pingvinene imellom.

Rare dyra.

Ferske amigoreker til salgs i Molde.

Atlanterhavsvegen.

Vi kjørte feil vei tilbake fra Kristiansund og endte opp i Molde igjen, her et sted mellom Kristiansund og Molde et sted.

Ganske bra utsikt fra Molde.

I nærheten av Åndalsnes hvor vi leita i over 1 time midt på natta for å finne riktig vei, tilslutt skjønte vi at vi hadde kjørt for lenge den dagen og tok inn på campingsplass isteden.

LAMA!! I norge faktisk.

Trollstigen!

Trollsk natur.

Utkikkspunktet helt øverst til venstre.

Offring til Pachamama (moder jord i inkatroen) på tjukkeste vestlandet ;P

Trollstigen er både bratt og smal, vi kjørte heldigvis oppover.

Vi var i godt selskap med alle de tyske bobilturistene.

Hytte på fjellet?

Geirangerfjorden!

Det var heldigvis opphold hver gang vi gikk ut av bilen for å titte på noe:)

Dalsnibba på vei over hjem over fjellet.

Durban, South Africa

2009-07-24T08:06:00.000-07:00

Ting begynner å ordne seg

Durban er den nest største byen i Sør-Afrika, etter Johannesburg, og før Cape Town. De har Afrikas viktigste havn, og faktisk også Afrikas største kjøpesenter, ”The Gateway”, der det er en stor kunstig surfebølge inne i kjøpesenteret. Jeg har ikke væt der ennå og synes egentlig alle kjøpesentrene her er for store, unntatt nærsenteret vårt – Eurospar, men gleder meg stort til å se denne falske bølgen av ekte vann.

Ting order seg sakte men sikkert. I dag er tredje dag på rad jeg prøver å komme meg på forelesning i ”Southern Africa in the World Economy”, og i dag fant jeg endelig både forelesningsrommet og professoren, kom ikke for seint engang. Jeg tror jeg er den siste av utvekslingsstudentene som ikke er registrert i systemet ennå, på tross av en ukes iherdige forsøk. Selv om det er typisk meg, så var det ikke min feil denne gangen. Jeg begynte egentlig å tro at skolepengene mine hadde forsvunnet sporløst et sted mellom banken min og skolens bankkonto, og når kvitteringen i nettbanken også var borte og pengene bare sto som minus 24 800 uten forklaring ble jeg ordentlig bekymra, men i dag dukka de altså opp på skolepengekontoret, og jeg kan endelig få studentbevis og adgangskort til datarommet. Ting begynner og ordne seg. Jeg har skaffa nytt simkort, internett til laptopen, og hengt opp tørkesnor på rommet, som så smått begynner å minne om et hjem.

Jeg hadde også en slags ”åpenbaring” da jeg våkna til morran i dag, med knusktørr tunge og ganske groggy almenntilstand. Det har selvfølgelig å gjøre med at vi hadde fest på kjøkkenet i går, og jeg var en god del fullere enn jeg selv trodde. Hele gårsdagen var jeg egentlig ganske hyperaktiv, tullete, barnslig, sliten, masete, høy på sukker og kaffe, og som nevnt ganske full på rødvin, og da jeg våkna og følte at jeg kunne se det hele litt utenfra kom jeg fram til at det egentlig ikke er så ille å bli eldre, tvert imot er det kanskje på tide. Også følte jeg at i dag ble jeg liksom 22 år, og at det var helt greit.

Turist i eget land

2009-07-23T14:05:00.001-07:00

Hyttefest hos Idun

Idyllisk sommermorgen

Jenta i røyken.

Kristine i farta

HAGEFEST!

Karina var med på festen! Her røykende.

Søtt par:)

Partyteltet var selvfølgelig på plass.

Litt pappkjærlighet.

Frida fikk raska til seg en bit av ostekaka i år også, naaaam.

Litt seinere på kvelden datt dessverre Karina ned trappa og sovnet i bunnen av den relativt overstadig berused.. Jeg og Ane passer på så det ikke skjer noe mer galt.

Fint å få det ut. Frida spyr karnevalsblomster etter en meget fuktig kveld.

Kvelden endte i badekaret.

Vi har vært hjemme i snart 2 mnd nå og opplevd norsk sommer som forventet, på sitt beste:) Blakke som kirkerotter etter 5 mnd med møysommelig "sløsing" var det rett tilbake til å stelle graver, sløye fisk og fore sultne sommerturister. Det var utrolig hyggelig å se alle kjente og kjære igjen, men som forventet etter en 3 ukers tid ville vi gjerne ut å reise igjen. Frida er allrede dratt til Sør Afrika og vi savner deg allerede. Heldigvis fikk du med deg den bese delen av sommeren, for nå regner det bare. Planen er å blogge fra hvert vårt land så vi holder oss selv og andre oppdatert om hva som skjer:) Hittil så vil jeg si at det er vært en meget vellykka sommer! Jeg har solgt fisk som varmt hvetebrød til kresne oslofolk, tatt årets først og definitivt kalde bad på telttur i Farris, sett sola gå ned bak Kaizers Marked med ølen i hånda på Kongsberg jazzfestival, feira en til de grader vellykka hadebrafest på hytta til Idun, kjørt trollstigen sammen med alle de tyske bobil turistene, vært på telttur på vestlandet med syk hund, sett the fjords and the mountains fra bilvundet, tatt bilde av lamaer i indre bygde norge (det vi ikke fikk til i Peru) og holdt en vellykka hagefest under pressenningen i regnværet:D Også har jeg kommet inn på skole og fått meg hybel, så nå er jeg klar for å begynne på noe helt nytt!

Cuba i bilder!

2009-05-28T16:29:00.001-07:00

Havana

Gamel amerikaner utenfor Hotel National.

Barna langs Maleconen.

Pinar del Rio
Utsikten over det spesielle fjellandskapet i området Pinar del rio.

Nøye studering av et kjempe kunstverk på en fjellvegg.

En tobakksplantasje.

Tobakksbonden som viser oss hvordan vi skal rulle en perfekt sigar.

På vei til stranda punkterte vi plutselig og ble stoppet av politiet samtidig, ikke et ukjent fenomen på Cuba. Bilen var forresten et vrak hvor dørene spratt ut i hver sving og det lukta konstant bensin.

Havana

1 mai arbeidernes dag. En del av det gigantiske toget som gikk gjennom gatene. Vi var litt uheldig å havna midt inni toget kl 07.00 på morgenen.

Studenter i en del av toget.

Trinidad
Snuppene koser seg med en kald Bucanero.

Holguin
Via et tips hadde vi dratt til denne byen og det viste seg at det var en musikkfestival akkurat de dagene vi var der. Da ble det rom og musikk i parken sammen med masse hygelig folk som vi møtte utover kvelden.

Santiago de Cuba
Bokhandler hvor du sikkert får tak i det meste av kommunistisk litteratur.

Nesten hele gjengen (sistemann bak kamera) på Casa de la Trova, et av Cubas mest kjente musikksteder.

Sykkeltaxier og regnvær.

Kirkegården i Santiago der mange revolusjonshelter og andre viktige personer er begravd.

Mausoleumet til Josè Marti, Cubas store frigjøringshelt fra kolonitiden.

Moncada var en gang en av de største militær garnisonene på Cuba. 26 juli 1953 angrep en liten revolusjonær gruppe med bla Fidel i spissen byggningen. Dette ble sett på som starten på den cubanske revolusjoenen. Man kan fremdeles se kulehull i veggen på byggningen.

Santa Clara

Minnesmonumentet og mausoleumet til Ernesto Che Guevara.

Havana

Propagandaplakater og feringen av revolusjonens 50 år skal du ikke lete lenge etter.

Venting på immigrasjonskontoret for å fornye visumene.

Parisien cabaret på Hotel National. Høy glam faktor.

Soling på maleconen siste dagen.

På vei hjemover med alt pikkpakket etter lang tid på reisefot, litt blanede følelser. Mye forsinkelser gjorde at det ble tid til isspising og lesing underveis.

Takk for en kjempefin tur!!:)

Oppdateringer og flere bilder kommer antageligvis etterhvert.

All Inclusive

2009-05-10T13:28:00.000-07:00

Synnove, Hanne Marit, Sveinung og Karina.

Vi fortsetter aa utforske Cuba, baade fra inn og utsiden. Denne uka har vi tatt en tur til Guardalavaca for aa se hvordan de bleike britene har det her. Og i tillegg slikke litt sol paa stranda og spise oss feite paa buffet paa hotellet. De kaller det All Inclusive.

Det er spennende hvordan vi ser paa turistene her som er hvite, brune og roede, og doemmer dem nedenom og hjem for at de har valgt aa grille seg paa hotellferie istedet for aa faktisk oppleve Cuba, og foeler oss helt annerledes enn dem. Ogsaa er det noen ganger man ser seg selv liksom utenfra og lurer paa hva de tenker om oss. Det foeles litt rart, men samtidig godt, med denne lille ferien fra ferien. Heldigvis varer den bare i tre dager og vi ska tilbake til sivilisasjonen imorra.

Hvis dere vil se flere bilder og lese mer om hva vi gjoer og hvem vi reiser sammen med saa se synnove og sveinung sin blogg som er www.ryggsekktur.blogspot.com

Cuba rundt

2009-05-05T15:03:00.000-07:00

Forst og fremst saa er det fantastisk deilig aa vaere tilbake etter 4 aar. Det var ett eller annet som fanget meg den gangen, som heller aldri forsvant, man skjonner hva jeg mener hvis du har vaert her. Som Karina nevte har vi opplevd 1 mai med tidenes storste og mest patriotiske tog, men vi har ogsaa klart aa bevege oss litt utenfor Havana. Vi har besokt tobakksplantasjenen og sett paa det unike landskapet i Pinar del Rio og naa er vi kommet oss til pittoreske Trinidad. Vi bor hos lokale folk i casaer fordi dette er det hyggeligste og billigste alternativet. Her er mulighetene for en billig middag og hyggelig selskap stor og en helsesjekk er heller ikke utenkelig. Svineinfluensaen er brutt ut i Mexico og derfor blir alle turister sjekket noye, men vi ble litt overrasket naar det plutselig dukket opp en sykepleier ved frokosten en dag som skulle ta tempen.
Mangelen paa varer er fremdeles et faktum, men sigarer og rom er ikke noe du trenger aa lete lenge etter. Landet har ogsaa kjopt en del nye busser fra Kina, som gjor forflytting litt enklere. Vi liker oss som forventet veldig godt her og koser oss masse naa som vi er flere. Oppdatering og bilder kommer saann sakte men sikkert pga daarlig internettilgang og forhistoriske maskiner.

Viva Cuba Libre

2009-05-01T10:32:00.000-07:00

Idag sto vi opp kvart over seks for aa faa med oss mest mulig av 1. mai paraden paa 50aars-jubileet for revolusjonen. For meg, som er vant til 1. mai-frokost med ti andre bakfulle roed ungdommere var det litt annerledes enn vanlig. Det sies at 1,5 million samles paa revolusjonsplassen faar aa se Raul tale. Vi skjonner jo fortsatt ikke spansk - saa han gjorde ikke saa stort inntrykk paa oss, men slagorda som gikk paa repeat var lett og skjonne
Leve 1. mai
Leve revolusjonen
Leve Fidel
Leve Raul
Viva Cuba Libre - Frie Cuba

Det er mange inntrykk her, mange fler enn man faar skrivd paa en time i uka som er det vi har paa nettet fortiden.

Corn Island, Nicaragua

2009-04-21T21:28:00.001-07:00

Big Corn Island i det karibiske hav. De beste korallrevene og snorkle og de nydeligste strenende i hele Nicaragua ifoelge reisehaandboka vaares. Vi er saa absolutt enig! Kulturforskjellen her sammenlignet med fastlandet var overraskende stor til aa vaere i ett saa lite land. Her snakket folk englsk (med karibisk aksent), de spiller reggae paa hver tenkelige bule og de som bor her er godt inneforstaatt med begrepet relaxed. Dette var vaares erstatning for Jamaica (dyre flybilletter) og vi angrer ikke ett sekund.

Vi begynner omsider aa faa litt farge og vi gleder oss til aa komme hjem og sammenligne oss med dere bleikfiser:P

Konkyliene ligger stroedd overalt saa vi tok med oss det vi klarte og baere, men denne ble dessverre for stor og tung saa vi tok bilde av den istedenfor.

Little Corn Island, enda finere enn den store oya.

Vi hadde hort at det var saa fryktelig mange turister paa oya, men for aa vaere helt aerlig saa var det ikke saa veldig mange der, og de som var der var til gjengjeld veldig hyggelige. Som dere ser saa var flesteparten av strendene oede og vi hadde dette paradiset for oss selv. Hvis noen lurer paa hvor de skal legge bryllupsreisen sin saa er dette et veldig godt alternativ.

Soetingene litt fyllesjuke.

Vi har gjort oss klare til piratfest paa et av oyas hoteler.

Karina pusser tenna i gyngestolen siden jeg vasker undertoy i vasken. Saa godt som alle hjem i Nicaragua eier en eller flere gyngestoler som de bruker hyppig, gjerne paa verandaen.

NICA!

2009-04-13T18:31:00.000-07:00

Ometepe, vulkanøyene i Lake Nicaragua. Den største er faktisk aktiv, mens den lille er inaktiv og går ann å bestige. Vi føler at vi har bestigi nok fjell på denne turen så vi lå heller på stranda:)

Bar paa Ometepe. Litt merkelig valg av farge på stolene med tanke på omgivelsene.

Frida har fått besøk av Odd Johan og er veldig fornøyd!

Katedralen i Leòn.

Jeg skal spiiise deg.

Chiclayo og den norske kolonien

2009-04-03T22:46:00.000-07:00

Meningen var at vi bare skulle vaere et par dager i La Paz, men pga en blokkade i Peru saa kjorte ikke bussene og vi endte opp med aa vaere nesten en uke i Bolivia. Det gjorde oss egentlig ikke saa veldig mye for det var bare en ny unnskyldning for aa shoppe enda litt mer. Naar de endelig bestemte seg for aa oppheve blokkaden tok vi fatt paa 2 dogn paa nattbuss (kun avbrutt av en kort kaffepause i Lima) for aa komme oss til Chiclayo, denne byen som ingen skjonte hvorfor vi skulle til. "Hva skal dere der?" Spurte utallige taxisjaaforer. Det vi skulle der var og besoke et barnehjem som noen venninner av oss hadde jobbet paa aaret for og vi tenkte dette var en fin mulighet til aa se noe annet og en annen del av Peru enn bare andesfjellene. Det forste vi gjorde var aa ta inn paa Hostel El greco! Dette var et bittelite hostel som kostet 30 kr natta og hadde baade tv og bad. Riktignok saa forsvant alle kanalene etter en dag og dusjforhenget var soppbelagt saa det oppstod en innsjo paa badet som endte ut i en liten elv ned paa soverrommet. Det neste vi gjorde var aa kontakte de folka vi hadde fatt nummerene til og motte dem for aa ta en ol. Det viste seg at det bodde 5 norske jenter paa barnehjemmet og vi avtalte at vi skulle vaere med dem paa skolen neste dag for aa se hvordan det peruanske skolevesenet fungerte. Vi sov veldig godt i den trange senga vaares omringet av en innsjo med dusjvann og sto opp tidlig neste morgen for aa inspisere. Skolen laa et godt stykke utenfor byen kun omgitt av torr sand og stekende solskinn og det gikk tilsammen 200 barn der, noe som det absolutt ikke saa ut som det var plass til. Foer saa var skolen gratis, men naa koster det 4 soler (8kr) i mnd aa gaa der, noe som har resultert i at flere av de fattigste barna har slutta, da begynner man aa tenke litt naar man spiser lunch for det samme som det koster for et helt aars skolegang for en unge. Det er mye mer lonnsomt for foreldrene aa ha barna i arbeid og at de tjener penger enn at de er en utgift. Med andre ord saa er ikke disse barna av den overste klassen, men de har fremdeles en livsglede som kan smelte hvem som helst:) Et annet problem som de ogsaa har er at de ikke har noen gymsal saa gymtimene foregaar ute i skolegaarden midt i solsteika. Det er for det forste veldig varmt og stovete, men barna kan heller ikke svette fordi da kommer det noen vepselignende skapninger som stikker og det blir man fryktelig daarlig av. Derfor maa man finne paa aktiviteter som ikke krever saa mye fysisk anstrengelse for aa unngaa fremtidige ulykker. Dette kan jo vaere noe vanskelig og noe saa opplagt for oss som en gymsal hadde gjort skoleverdagen veldig mye lettere for dem.

Vi ble plassert i den minste klassen (forskole) der barna var 4 aar og hadde nok av energi. Barna prata og prata i vei paa spansk og vi provde saa godt vi kunne aa folge opp med de faa orda vi kan og en iver til aa laere mer. Dagen gikk med til aa rocke med rockering, hoppe tau og pussle pusslespill og naar den var ferdig saa var vi nok minst like slitne som barna og maatte gaa hjem og sove litt. Paa kvelden dro vi igjen ut med den lille norske kolonien og deres venner som var samla seg i chiclayo og det ble en artig kveld med diverse parkdrikking hvor det hele endte med en tur paa karaokebar. Dagen etter besokte vi barnehjemmet som laa riktig saa sjarmerende til i landlige omgivelser. Der delte vi ut glitterpenner og fingerdukker og fikk hilst paa noen av barna som dreiv med de daglige aktivitetene som foreksempel blokkflytespilling.

Jentene som jobber paa barnehjemmet er fantastisk sote og hyggelige (akkurat som de forrige som var der:) og de gjor en flott innsats for alle barna baade paa skolen og paa barnhjemmet. Takket vaere de sitter vi igjen med noen hyggelige minner fra chiclayo:)

H.M

Reiseskildringer fra La Paz og Bolivia

2009-03-24T17:27:00.001-07:00

Militaerparaden, vi lurte litt paa om de hadde faatt kjopt frakkene billige av et europeisk land paa slutten av 1940 tallet.

Viktig aa vaere godt utrusta for aa gaa i parade.

Demonstrasjon for urbefolkningens rettigheter. Kul lue.

Samme demostrasjonen som over, vi er kommet til det kulturelle paa programet og tilogmed politiet folger med.

Det er ikke til aa stikke under en stol at vi befinner oss midt i regntiden.

Dessverre ingen lamaforster paa dette bildet, men veldig mye annet pjus. Hva med et leopardskinn?

Kirkegaarden hvor de dode ligger begravd oppaahverandre i smaa bokser.

Karina ser seg om etter en grav ho kan putte blomstergrasen sin paa.

Hovedkirken i La paz.

Blide gode fruktdama!

Det hersker ingen tvil om hvem som bor paa dette rommet..

Bolivia kan, tiltross for at det er et lite, fattig land uten kystlinje, smykke seg med flere titler fra Guiniess rekordbok enn de fleste andre. De har verdens hòyeste hovedstad - her vi er naa i 3600 moh, verdens hòyeste store innsjò - Titicacasjòen, riktignok delt med Peru, med verdens hòyeste kirke paa toppen av et fjell som skuer utover nevnte innsjò. De har verdens stòrste saltòrken og verdens farligste vei, der de leier ut sykler til turister som er mer dumdristige enn oss. Vi mistenker ogsaa at puben i annenetasjen paa hostellet vaart er verdens hoyeste irske pub, men si ifra hvis vi tar feil. De har verdens storste produksjon av koka, som de bruker til alt fra ofring til Pachamama til eksport til USA, baade som ingrediens i Coca Cola og mer foredlet paa amerikanske gatehjòrner i form av hvitt pulver. De har hòyest prosentandel av urbefolkning i Latin Amerika, enten fordi de er saa seigliva, eller fordi spanjolene ikke taalte hòyden. Begge deler er jo noe aa flotte seg med. Og i tillegg har de the one and only Evo Morales, som elsket og hatet, kan smykke seg med aa vaere, om ikke verdens saa iallfall Bolivias, fòrste president av (urbe)folket. Og at han er den hittil eneste presidenten som stadig gaar med lamagenser paa offisielle arrangementer hersker det heller ingen tvil om, selv om onde tunger har insinuert at genserne hans ikke er av alpakka, men av akryl.

La Paz er en fabelaktig by. Vi er selvfolgelig litt farga av aa ha vaert for lenge i òdemarka, og det er deilig aa komme til en storby igjen. Men uavhengig av det er det mye man faar se har som vi aldri har sett andre steder. Den fòrste kvelden vi kom havna vi i en militaerparade der det var baade generaler, fotsoldater, flyvaapen og sjòforsvar, pluss ordfòreren og noen andre viktige menn i dress. Hva de skal med sjòforsvar i et land uten kystlinje er jo et mysterium i seg selv, og vi ser dem for vaart indre òye, flytende rundt paa sivflaatene i Titicacasjòen. Vi fikk heller ikke noe svar paa hvorfor de hadde en militaerparade paa en helt vanlig sòndag.

Igaar formiddag mòtte vi de grònkledde igjen, med skjold og maskingevaer. Denne gangen var det en demonstrasjon for òkt selvstyre for ulike urbefolkningsgrupper i Bolivia. Det begynte med noen taler som vi ikke skjònte stort av fordi vi paa tross av stor innsatsvilje fortsatt ikke skjònner spansk. Vi ble letta over aa kunne tyde ordene "og saa til andre punkt paa programmet: musikk og kulturellt!" Noe for aa sprite opp Ròdt-demoene hjemme kanskje? Tilogmed de vaepna styrkene senka skjolda og slappa av i steinansiktene da dansere og musikere i sin fineste stas fra de forskjellige gruppene kom opp paa scenen.

Det maa vaere mye demonstrasjoner i La Paz, for i dag mòtte vi den samme uniformerte gjengen, og idag hadde de tilogmed lagd veisperring rundt hele regjeringskvartalet, men selv om vi gikk fram og tilbake flere ganger var det ikke noe action, og vi skjònte ikke helt hva det dreide seg om.

I sightseeingsammenheng er det mye rart La Paz er kjent for. Idag har vi vaert paa kirkegaarden, der gravene ligger oppaa hverandre som boligblokker i miniatyr, med lange veier med graver i mange meters hòyde paa hver side. Viktige familier kan ha sine egne hus, og det er blandt annet en egen blokk for japanere og en annen for spanjoler.

Fengselet i La Paz (http://en.wikipedia.org/wiki/San_Pedro_prison) er faktisk en stor turistattraksjon. Fangene her kan bo med familiene sine og masse barn vokser opp inne i fengselet. De insatte har jobber inne i fengselet, foreksempel i turistindustrien. Litt uvanlig er det jo ogsaa at det nesten ikke er politi der. Ikke overraskende flyter det over av kokain, og akkurat naa som vi er her bare maatte de rulle opp en stor dopskandale, og stenge fengselet for besòkende.

Siden det er litt for hardt aa dra paa fylla i 3600 meters hòyde, bruker vi pengene paa shopping. I La Paz har de alt mulig, nytt og gammelt, gull og sòlv og alpakka, og mye av det har magiske evner. Det er en egen gate de kaller heksemarkedet der man kan faa kjòpt alle slags amuletter, planter som fòrer til hallusinasjoner, dòd og fordervelse eller òker potensen. De selger lamafoster i alle stòrrelser, og skinn av anaconda, rever, beltedyr og leopard, men er usikker paa den magiske effekten av disse. Noe vi ikke har kjòpt, men ònsker oss veldig, er den lokale klesdrakten - store skjòrt i mange lag, lange fletter og hatt. Hanne Marit har faktisk kjòpt seg hatt, men vi leiter fortsatt etter store skjòrt i liten nok stòrrelse. Damene her er av en litt annen benbygning, som det heter.

Bilder kommer plutselig!

Titicaca!

2009-03-23T17:22:00.000-07:00

Vi var paa tur paa Titicacasjoen og besokte de flytende sivoyene som er menneskelagd. Alt paa oya er av siv. Bildet er tatt fra sivbaaten, ikke ulik den Thor Heyerdal brukte til sin ekspedisjon.

Ei lita sjarmor laante brillene til Karina og rocka rundt.

Her er vi paa vei opp til Pachamama (mother earth) templet paa toppen av den oya vi overnattet paa. Naar vi kom til oya ble alle i gruppa inkvartert hos sin egen mama, som varta oss opp vaerre. Vaares mama lagde smashing Quinoasuppe til oss og kledde oss opp i tradisjonelle klaer for aa ta oss med paa dans paa bygdehuset.

Her er det svingom etter live panfloytemusikk. Dansen hadde absolutt ingen logikk og den gikk ut paa aa svinge armene fort frem og tilbake og prove aa holde takten. Det gikk vel saann halvveis, men det var foralldel veldig goy!

Her oppkledd i tradisjonelle drakter som kvinnene paa oya bruker daglig, det er varmt og godt saa jeg skjonner hvorfor!

Her henger klesvasken til tork. De rode genserene betyr at man er gift, mens de hvite betyr at man er singel.

Vi har kjopt fingerdukker og det er fantastisk underholdene i ellers kjedelige stunder. Her er de poserende sammen med armebaanende som koster 2 kr stykket.

Utsikt over sjoen fra Boliviansk side.

Inca Trail og Machu Pichu

2009-03-19T12:36:00.000-07:00

Sunn og frisk ungdom klare til aa bestig fjell!

Her har det skjedd et ras, muligens noen inkaer som har hentet litt stein til et tempel?

En inkaby hvor det en gang bodde 3000 mennesker.

Andre dagen paa vandring inn i junelen, detter er naar jeg fremdels orka aa ta bilder.

Hele gruppa paa toppen av det 4.200 meter hoye fjellet. Vi er mer slitne enn det vi ser ut som.

Utsikt fra campen vaares andre natta som egentlig var en inkagravplass.

Mona tar seg en av mange pauser underveis.

Inkaruiner underveis tredje dagen.

Landskapet var veldig variert underveis og naar turen var omme hadde vi gaatt gjennom jungel, snaufjell, huler, fosser osv.

Her er klokka ca rundt 6 paa morgenen og vi har allerede gaatt i en times tid for aa naa fram til Machu Pichu saa tidlig som mulig.

Machu Pichu!!

(det gamle fjellet)

Ble oppdaget i 1911 av amerikaneren Hiram Bingham, da hadde byen ligget gjenngrodd i flere hundre aar etter at spanjolene hadde drevet folk vekk derifra. Det bodde rundt 800 innbyggere der og byen har baade templer og jordbruksterrasser. Staar paa UNESCOs liste over verdensarven.

Kondorens tempel, du kan se nebbet dens nederst i bilde og vingene paa sidene.

(Lama)offringsplass.

Etter at vi hadde tilbringt et par dager i Cusco (inkaenes hovedby) og et par dager i Sacred Valley var vi nogenlunde mentalt og praktisk forbredt paa den beromte Inca Trailen. Dette er en fjelltur som gaar over 4 dager i inkaenes fotspor i Andesfjellene, og ender tilslutt paa toppen av Machu Pichu. Det ante oss at dette ble en fysisk utfording saa vi hadde tatt alle forhaandsregler og forbredt oss maksimalt med hodelykt, dopapir, lamasokker og regntett poncho. Tilsammen skulle vi vaere en gruppe paa 14, men pga diverse tull fra turoperatoren saa var vi kun 6 stykker som gikk forste dagen. Selskapet hadde ogsaa tullet med mitt (HM) passnummer og det var en lang prosess foer jeg endelig fikk slippe innenfor forste checkpointen med spesialtillatelse. Men naar vi endelig begynte aa gaa saa var humoret paa topp og vi klarte fint aa se bortifra at guiden var intenst irriterende og haaplost daarlig organisert. Terrenget var variert og selve gaaturen varte ikke i mer enn 4 timer, noe som var fult overkommelig for oss. Under middagen var heldigvis hele gruppa paa plass og det viste seg at dette var en knakendes bra gjeng! Vi la oss tidlig for vi visste at dag to skulle vaere den hardeste dagen av dem alle. Vi tenkte optimistisk, hvor hard kan den vaere? Og det fikk vi fort svar paa. Vi skulle bestige et fjell som laa paa 4.200 meters hoyde, der vi skulle ha en stigning paa 1.200 meter paa 4 timer (kun oppoverbakke). Vi begynte aa gaa kl 07.00 om morgenen og som alle vet saa er vi jo noen morgenfugler hele gjengen saa dette var midt i blinken, men det var strengt tatt ikke saa ille for kokken hadde smort oss litt med nystekte pannekaker til frokost. Forste etappe paa 1,5 time i oppoverbakke gikk forbausende bra og vi startet paa en ny en med godt mot. Naar den var unnagjort etter ca 3 timer med trappetrinn gjennom jungelen skal det sies at vi var gjennomsvette og slitne, og begynte aa bli klar for en lengere pause med lunsj. Men det var ikke en del av programet og det var bare aa ta fatt paa den siste hardeste biten rett oppover mot toppen. Da var vi kommet saapass langt opp at lufta var saa tynn at den var vanskelig aa puste i, dermed maatte vi konstant ta pauser for aa ikke dette utafor kanten. Etter gudveit hvor lang tid naadde vi tilslutt krabbende toppen der alle stod aa venta paa oss, de klappa naar vi kom fram for aa si det saann. Noen avslorte ogsaa i ettertid at Mona hadde sett ut som dead woman walking, men vi syntes strengt tatt ikke ho saa noe vaerre ut enn oss andre. Etter gruppebilde paa toppen bar det nedover bratte trapper i 2 timer for vi endelig ankom campen.
Tredje dagen skulle det vaere mindre slitsomt og flere ruiner aa se paa underveis. Vi begynte riktignok dagen med aa bestige et nytt fjell, men sola skinte og vi hadde fatt oss en god natts sovn saa det tok ikke saa paa. Vi gjorde en ofring av cocablader til pachamama underveis og hadde tidenes beste lunch 3.900 meters hoyde. Stien gikk opp og ned hele dagen og naar vi var fremme ved campen paa kvelden innsaa vi at vi hadde gaatt i 9 timer (foreldre vaer stolte!). Jeg maa innromme at det var litt i meste laget for for meg som saavidt klarte aa staa paa beina den siste halvtimen nedover fjellsiden, men det hadde trossalt vaert en fin tur blandt ruinene oppi fjellet.
Fjerde dagen sto vi opp kl 04.00 paa natta for aa stille oss i koe til den siste checkpointen inn til Machu pichu. Frida var dritsjuk, men klarte bemerkelsesverdig nok aa klatre seg opp de siste 2,5 timene til den gjemte inkabyen. Jeg kan helt aerlig si at det var veldig deilig aa komme fram og at vi var veldig glade for at vi var framme foer alle de bleike britene som hadde tatt toget!

HM.

Sacred Valley - Inkaenes dal

2009-03-12T18:18:00.001-07:00

Vi er klare til fjelltur.

Inkatempel i Ollayantaytambo

Inkaterrasser brukt til jordbruk. De her ble brukt til poteter. Terrassene hadde tre funksjoner: Det ble mulig aa dyrke mat der det tidligere var for bratt (noe for Norge?), det hindrer jord-erosjon og ras, og sist men ikke minst som guiden vaar paapekte - det ser veldig pent ut.

Hvis man ser noeye paa denne fjellsiden som ruver over aakrene i Ollantaytambo kan man se et ansikt i fjellet. Det er skaperguden ifolge inkatroen, og derfor anla de et tempel til hans aere paa andre sida av elva. hvis man ser enda noeyere er det en stor bygning til hoyre - det er matlageret, ogsaa har han en "krone" paa hodet som fungerte som vakttaarn. Husene er de samme som folk bor i fortsatt, bare med nye tak.

I vannets tempel er det mange fontener der man kan vaske seg foer man gaar opp i soltempelet. Siden vannet er hellig er det bare aa ta litt vann i panna, og saa er man ren. Denne fontenen er kun forbeholdt prinsessen.

Mona har forbredt seg paa kulda og hamstra alpakkaull i alle varianter. Her er flere gamle inkagrunnmurer.

Markedet i Pisac. Mona proever et skjoert av det tradisjonelle haandverket, men fordi vi ikke fant noen anledninger aa bruke det til endte vi bare opp med enda flere luer og sokker.

Matte de Coca, te av cocablader, skal visstnok hjelpe mot hoydesyke. Selv om dette ikke er vitenskapelig bevist tar vi ingen sjanser, og drikker det saa ofte vi kan. Men ta det helt med ro Inger Liljan, det har mindre narkotisk virkning en en espresso.

En gutt gir oss en guidet tur i utkikkstaarnet i Pisac. Vi proevde aa forklare at spansken vaar ikke holder tempo med hans fortellinger, men det brydde han seg ikke noe om.

Markedet pakkes sammen

Peru, Lima

2009-03-09T17:20:00.000-07:00

Sjarmerende og billige Home Peru.

Styggelima?

Lordag formiddag marsjerte militaeret med korpsmusikk, det skal sies at det var litt mer spenstig korpsmusikk her enn hjemme.

San Francisco kloster og katakomber. I katakombene ligger det 24000 mennesker begravd fra rundt for 1500 tallet. Kirken som det er bildet av ligger rett over katakombene og de fleste ville helst bli begravd rett under det rode teppet, for aa vare naermest gud. Klosteret er fremdeles eksiterende.

Knoklene i katakombene er synstematisk organisert, bein for bein.

Naa har vi endelig kommet oss til et nytt land og vi gledet oss til litt forandring etter aa ha vaert over en mnd i Brasilbobla. Forandring fikk vi ihvertfall for Brasil og Peru er veldig forskjellige paa mange maater, bla saa er folka lavere, alle kaller oss gringa, tinga billigere og trafikken 10 ganger farligere (ihvertfall i Lima). Alle vi har modt underveis som har vaert i Peru har fortalt oss at Lima virkelig ikke er noe sted aa oppholde seg, saa forventningene var mildt sagt ganske lave naar vi kom hit. Men dette skulle vise seg aa snu raskt. Byen var jo riktig sjarmerende paa sin merkelig maate, saa vi lurer virkelig paa hvor alle disse folkene har befinni seg for aa hate denne byen saa intenst. Det er sant at det alltid er taake i Lima, men akkurat mellom januar og april kan du faktisk se smutthull i taaka. Vi hadde straalende sol hver dag og brukte de faa dagene vi hadde satt av i Lima til aa rusle rundt aa titte paa alle de godt bevarte kolonihusa som er over hele byen. Dessutten bodde vi paa verdens koseligste hostel (Home Peru), der det jobbet en resepsjonist som opptraadde som baade sentralborddame, resepsjonist og reiselivsagent samtidig. Ho hjalp oss aa booke mye av turen vaares fremover og var til fantastisk god hjelp!

Carnaval !!!

2009-03-05T20:06:00.000-08:00

Karina og jeg har pyntet oss for anledningen med nyinnkjopte fjaer!

Enkelte flaater hadde tilogmed fontene.

Vi hadde kjopt karnevalsbilletter til 2 paradedager for flere dager hadde vi ikke raad til (koster ca 1000 kr dagen). Forste dagen hadde vi sitteplasser, men da var nivaet paa paraden mye lavere enn andre dagen, saerlig naar det gjalt dansing og flaater. Andre dagen sto vi oppaa en tribune og da var det skikkelig karnevalsstemning! Den siste dagen var det de 6 av 12 beste sambaskolene i Rio som fikk vise seg frem, og det syntes! Det var pomp og prakt for alle penga og det var ikke vanskelig aa gjennomskue at det laa mye forbredelser bak hver skoleparade. Hver skole fikk 1,5 time hver som forte til at det varte i 6 timer, men det tok litt tid for vi skjonte det kan man si. Selve paraden begynte ikke for kl 10, saa kl 06.30 slepte vi oss selv hjem for aa sove. Det hele var virkelig verdt pengene og opplevelsen, men vi folte ikke at vi hadde hatt behov for en dag til. Karnevalskvota er nok fylt opp for en god stund fremover, ihvertfall til vi kommer hjem!;)

Ett par gullbelagte kropper.

Innenfor hver skole kunne det vaere mange forskjellige temaer. Jeg tror det meste hadde vaert representert naar karnevalet var slutt.

Karnevalstemning

Her er kl saann ca 05.00 og samtlige av tilskuerne hadde gaatt hjem, men vi holdt ut! Dette er helt i enden av paraden og overst til hoyre kan du se pressekorpset. siden vi stod rett ved pressen fikk vi ogsaa ekstra mye show:)

Naa har vi endelig faatt somla oss til aa legge ut karnevalsbildene, saa kos dere med fjaer, farger og lettkledde mennesker! Dette er ikke mine bilder (hm) for jeg turte ikke aa ta med kamera mitt ut, men opplevelsen var fremdeles fantastisk goy!Det var akkurat saa overdaadig som det ser ut, kanskje enda mer tilogmed:)

Cidade Maravilhosa (Rio)

2009-03-03T14:56:00.000-08:00

Pao de Açucar (Sukkertoppen)

Utsikt over downtown.

Copacabana!

Praia Ipanema

Ipanema beach en dag med kjempestore bolger, vi saa tilogmed 2 personer som ble redda opp fra vannet med helikopter.

Dette er i gata vaares en tidlig formiddag under karnevalet. Folk ikledde seg diverse rare tilbehor og menn i badebukse med smokk var ikke et sjeldent syn.

Santa Theresa

En favela i omraadet Santa Theresa. Favelaene er det mange av i Rio og man skal helst unngaa aa forville seg inn dit alene. Men vi har finni ut at de fleste ligger i oppoverbakke saa vi unngaar bare aa gaa oppover.

Graffiti er baade lov og veldig vanlig i Brasil, derfor ser man mye bra graffiti rundt omkring!

Gategutt med en blaamalt favela i bakgrunnen.

Endelig late dager

2009-02-28T14:34:00.000-08:00

Bildebonanzaet jeg spaadde i forrige uke har latt vente paa seg. Foerst fordi vi ikke hadde tid til aa henge paa nettet, og siden fordi det har vaert litt vanskelig aa faa tak i internett her vi er naa. Men den som venter paa noe godt, som det heter... Etter Rios staak og mas er det deilig aa komme litt vekk saa vi sniker oss i skrivende stund til en liten badeferie, foer vi reiser videre til Lima 6. mars. Jeg tror vi trenger det.

Karnevalet var ganske fantastisk, og fullt av fjaer, glitter og gull - i min smak med andre ord. Likevel maa det vaere lov aa si at det er mange falske smil under de falske vippene, og at jeg tror Rio, og kanskje spesiellt under karnevalet, er det mest overfladiske stedet jeg har vaert i hele mitt liv. Det er vanskelig aa beskrive alt sammen, spesiellt naar vi er midt oppi det. Ipanema, der vi bor, er fullt av glinsende brune, veltrente kropper, som gaar i badetruse hele doegnet, enten de skal paa bussen, paa kafé eller paa fest. All mat kan kjoepes i light-versjon, alle kaller hverandre "amigo", selv om de aldri har moett hverandre foer, og alle later som om de er venner, selv om de ikke er det.

Men feste det kan de! Og da er det jo bare aa slenge seg paa, late som om dette er virkeligheten, og ingenting annet betyr noe. Ihvertfall for en uke.

Frida

Rio de janeiro

2009-02-20T16:37:00.000-08:00

Jesus

Sentrum

Mann som selger bikinier paa Ipanema beach.

Vaskedag

Naa er vi altsaa i Rio, og bor i Ipanema, paa et sjarmerende hostell som er helt nyaapna, faktisk saa nyaapna at de mangla dusj og do da vi kom i forigaars, og fortsatt har en sterk eim av maling. Stroeket vi bor i er som tatt ut av l-word. Majoriteten her er aapenlyst homofile menn som kler seg overaskende stereotypt og man kan hoere samtaler om f eks Billy Elliot, etterfulgt av stjernekommentaren "Did you cry"? Stranda rett nedafor oss er ogsaa pynta med flagg og forbeholdt de homofile som vil vaere sammen med andre homofile, saa vi lurer paa hva som kom foerst, gata eller stranda. Vi syns forsaavidt at det er helt topp, for det er ingen som antaster oss. Her om kvelden var meg og HM tilogmed paa homobar, saann at jeg kunne spille rollen som hennes litt mer macho kjaereste.

Igaar tilbrakte vi hele dagen paa vaskeriet som to amerikanske husmoedre, mens ho ene som jobba der skreik til oss fordi vi ikke skjonte portugisisk og ho andre lo av oss og dansa samba rundt i lokalet. Det var likevel ikke helt bortkasta fordi klaerne ble veldig reine (nesten litt falma reine), ogsaa moette vi en fyr som spurte hvordan vaskinga funka og fortalte oss at det skulle vaere Manu Chao konsert i Lapa samme kveld! Saa vi dro rett til Lapa for aa kjope billetter, og fikk med oss en kjempebra konsert, helt tilfeldig!

Ellers har vi blitt hekta paa Caipirinha og faatt ny doegnrytme.

Idag begynner karnevalet, og imorra har vi billetter til den store paraden! Alle gleder seg, og dere kan jo ta dere en varmende drink der hjemme og holde dere oppdatert. Jeg spaar bilde-bonanza paa bloggen nemlig.

Frida

Morro de Sao Paulo, paradis oeya!

2009-02-14T12:55:00.000-08:00

Naar det er hoeyvann blir det bare en liten stripe strand igjen og sandalene dine blir vaate. Her nyter vi solnedgang og palmesus.

Om morgenen er det lavvann, og stranda er ganske oede, bortsett fra en og annen hestetaxi, noen badegjester og fyren som selger fruktsalat. Korallrev danner det de kaller "natural pools" i sjoen, med helt klart, varmt vann, der mann kan snorkle eller bare bade.

Vi bor i et kjemperomantisk gjestehus, hos ei gammal dame med helt hvitt haar som snakker mange spraak og tar vare paa baade gjester og ansatte som om vi var familie. Hanne Marit ser saa fredfull ut i bryllupssuiten vaar.

Vi lovte egentlig (hverandre) aa ikke legge ut bikinibilder, men kunne ikke dy oss.

Det ser kanskje ut som om jeg speider etter kjekke sjoemenn, men det er bare Hanne Marit jeg poserer for naa for tida

Vi utforsker et "natural pool". Det er smaa fisker i mange farger, og mye annet rart

Vi tenkte vi skulle legge ut noen skikkelig kvalme oeybilder bare for aa erte dere der hjemme i kulda:) Aedda baedda vi har det bare saan passe greit!

Morro de Sao Paulo som egentlig er en by paa oeya ligger ca 2 timer utenfor Salvador. For aa komme seg dit kan man enten ta en speedboat som tar 2 timer og er dyr eller man kan take the hard way. Vi bestemte oss for aa reise i ordentlig backpacker stil og valgte siste alternativ. Vi startet i god tro om dette ikke kom til aa bli billig og gaa relativt raskt. Forst tok vi buss, deretter baat i 1 time som var fylt med et busslass med maskingevaerbaerende politi. Saa trodde vi kanskje at vi var framme, men da maatte vi ta en ny buss, saa en taxi, deretter enda en buss foer vi omsider kom fram til kaia og kunne stige ombord i den siste og endelige baaten. Underveis paa denne noe slitsome turen ble vi kjent med en dame som jobbet paa en Pousada (gjestehus) paa oya og som gav oss en pris vi ikke kunne motstaa. Det er ikke lov til aa ha biler paa oya saa vi maatte vente til det kom en tilfeldig passerende traktor som kunne ta oss med i den retningen vi skulle. Tilslutt etter aa ha brukt 8 timer paa aa reise en relativt kort strekning kom vi fram til en super sjarmerende Pousada som laa 2 min fra stranda og det viste seg at vi faktisk hadde spart en god del penger paa denne dagsturen.
Stedet drives av en 80 aar gammel dame som opprinnelig kommer fra Italia. Hun snakker 7 spraak og har bodd i amazonas i 20 aar. Der paadro hun seg malaria 3 ganger noe som forte til at hun fikk en daarlig lever og verken kan royke eller drikke. Dette er tydeligvis et stort tap for denne livsnytende damen saa hun drikker i sjul og prover aa saa godt hun kan aa gjemme det for de ansatte (det funker daarlig). Hun bryr seg over gjennomsnittet mye om alle og har gitt oss strenge formaninger om hvordan vi best skal ta vare paa oss selv. Stedet er ogsaa under ombygging saa vi er de eneste gjestene der noe som forer til at vi faar den beste servicen man kan tenke seg. Centro de Holistico (gjestehuset) hadde definitivt scoret hoyt i lonely planets reiseguide! H.M

Salvador my love!

2009-02-11T13:06:00.000-08:00

Vi betalte disse damene for aa ta dette bildet, men naar vi saa resultatet saa foelte vi vel egentlig at de burde ha betalt oss. Fytti..

Shopping i Salvador foerte til enda en ny blomstrete kjole. Bilde er tatt paa kirketrappa.

Vi fant en antikksjappe i de koselige gatene og jeg tenkte umiddelbart paa pappa som hadde elsket dette stedet.

Dette er ogsaa dedikert til pappa:)

Karina er en isjunkie og jordbaeris er som kjent det eneste som fungerer mot fyllesjuke.

Sambaskolene oever til karnevalet dag og natt og det er veldig underholdene.

Vi meldte oss paa et 4 dagers sambakurs og Karinas ballettkropp har gjort et tappert forsoek paa aa tilpasse seg de noe vulgaere sambabevegelsene. Vi har forresten ikke tilbringet saa mye tid paa beachen som dere sikkert ser. Vi holder oss i skyggen.

Vi bor paa et kjempe sjarmerende hostel midt i gamlebyen (Galeria 13). Der jobber det en resepsjonist som er som dratt ut av en Pedro Almodovar film. Denne argentinske karakteren heter Natalie og er kjent i en mils omkrets for hennes populaere caipirinhaer. Hun er et realt funn og har tatt med oss paa sambatimer og diverse salsa og samba klubber. Bortsett fra det saa er det tirsdager som er den store festdagen i Salvador og det blir rigget opp x anntall scener og lydanlegg over hele byen. Vi begynte vaares tirdagskveld med aa dra paa en drag queen konsert som kanskje var mer underholdene enn bra. Etter det tok en lokal gangsterrapper over showet og det falt tydeligvis i smak hos samtlige. Naar konserten var ferdig foelgte vi lyden i gatene og fant et sambaband som fylte hele Salvador med fengende rytmer. Dette skapte ordentlig stemning og folk danset seg ut av sine gode skinn i de brosteinsbelagte gatene! Senere fortsatte kvelden paa en rekke andre uteteder som servete alkohol og spilte dansbar musikk. Hvis vi ikke hadde hatt billetter til Rio saa hadde det nok vaert fare for at vi hadde blitt her for alltid:)

Takk for hyggelige kommentarer og for at folk foelger med paa bloggen, det er skikkelig morro!

30 lange timer

2009-02-11T08:46:00.000-08:00

Det har skjedd en del siden sist vi skrev og vi har reist langt siden den tid, men akkurat for oyeblikket befinner vi oss i pitoreske Salvador nordost i Brasil. Etter at vi hadde vaert i Pantanalbushen dro vi videre ostover til Sao Paulo. Dette var egentlig kun en mellomstasjon for aa komme oss videre til Salvador, men vi ble tvunget til aa vaere der et par dager pga av noen bussforbindelser. Sao Paulo er Brasils storste by med 17 millioner innbyggere og det merkes. Det er ogsaa den byen med mest kriminalitet og det merkes ogsaa. Vi bodde heldigvis litt utenfor sentrum, men vi trava jo rundt der nede og det var ikke videre behagelig. Det er smaagangstere absolut overalt og ikke bare vet du at de gaar rundt med pistol, men du ser det ogsaa. Da blir man litt satt ut. Politiet er overalt, men man vet ikke helt om man egentlig skal fole seg mer utrygg enn trygg pga av det. Man vet jo hvordan det systemet fungerer her nede. Ellers saa kan jeg jo tilfoye at Sao Paulo er overlegen paa kunst og kultur og det var deilig med litt kunstnerisk innputt igjen. Etter tre dager i denne merkelige byen trodde vi at vi var saann nogenlunde mentalt innstilt paa aa sitte 30 timer paa buss til Salvador. Det skulle vise seg at det var vi aldeles ikke. Bussen var alt annet enn argentinsk standard og denne turen skulle bli en liten psyisk og fysisk utfordring for oss begge. Det sto paa billetten av det var inkludert aircondition, men det var bare bullshit for den funka ikke. Dette gjorde det ekstremt ubehagelig siden vi satt helt bakerst i bussen der det var smellvarmt. I tillegg satt vi ved siden av toalettet og det sier seg jo selv at det ikke akkurat lukter blomster. Det ble til at vi hele tiden minnet oss selv paa at vi hadde noe fint i vente og at det sikkert ikke var saa lang igjen, men det visste vi jo ingenting om siden vi ikke har klokke noen av oss. Etter 30 timer innesteng i denne boksen lukta vi do og jeg hadde klart aa paadra meg en forkjolese underveis, men vi var endelig framme og ingenting kunne overskygge den gleden!Bilde er fra Salvador og det kommer oppdatering paa den fronten.

Pantanal

2009-02-07T05:07:00.000-08:00

Pantanal er et av verdens storste vaatmarksomraade og skal visst vaere unikt rikt paa dyreliv og planter. Vi hadde hort at det skulle vaere veldig fint aa dra paa guidet tur inn dit og vi bestilte en turpakke paa 4 dager. Helsa mi (hanne marit) skranta litt i dagene for vi dro, men jeg tenkte at dette var sikkert noe som gikk fort over og reiste ut i god tro om at dette kom til aa gaa fint. Forste dagen tilbringte jeg i hengekoya uten aa putte i meg noe form for naering, andre dagen mens de andre dro paa horsebackriding tilbringte jeg ogsaa i hengekoya med feber og en besk lokal medisindrikk. Naar dette tredje dagen tilsammen hadde vart i 5 dager uten forbedring sa jeg ifra om at jeg gjerne kunne tenkt meg en lege. Magekramper, diarè, feber og energi langt ned paa minussiden er ubeskrivelig ubehagelig ute i den varmen og vissheten om at du er ihvertfall 2 timers kjoretur fra sivilisasjonen gjor det ikke stort bedre. Omstendighetene kunne ogsaa gjort det litt lettere hvis vi ikke hadde hatt froskeinvasjon paa doen og kun svaiende klamme hengekoyer aa sove i. Jeg ble med i en bil som skulle til den naermeste byen som var 2 timer unda. Etter et par ubehagelige timer paa hulette veier ble jeg kjort til sykehuset. Jeg ba riktignok om en lege, men endte opp der. Det skulle vise seg og ikke bare bli enkelt siden ingen snakket engelsk, inkludert han fyren som hadde kjort meg. Saa jeg mima og gjorde et riktig saa ivrig forsok paa aa faa denne asiatiske legen til aa forstaa tilstanden min. Tilslutt etter en oversettelse til portugisisk paa telefonen forsto han hva jeg mente og skrev ut en smorbrodliste med medikanmenter jeg skulle ta. Etter sykehusturen motte jeg igjen den lokale vaktmesteren paa campen som hadde kjort meg et par timer tidligere og sammen gjorde vi de daglige aerendene i byen. Denne fyren viste seg aa vaere en riktig saa omtenksom og likandes kar og hjemturen ble ordentlig hyggelig med lunch, brasiliansk folkemusikk og sightseeing i lokale omgivelser. Etter det tok det et par dager med antibiotika for jeg var helt tipp topp, men naa er ting som det skal og jeg klarer aa baere min egen sekk igjen!

Historien om Mani og Monas nye navn

2009-02-07T04:32:00.000-08:00

Mens vi har vaert her i spansk og portugisisktalende omráder, har Mona sitt navn medfórt en god del problemer. Mona betyr nemlig "hunn-ape", og det vil Mona helst ikke vedkjenne seg. Vi har próvd ut flere mer passende navn, men med vekslende hell. Fórst próvde vi Monsi, mitt kosenavn pá Mona, men da lo de nesten like mye som fór. Sá próvde vi Ginnie, men med en j-lyd i uttalen - djinnie, for á ikke forveksles med Guinea-pig eller lignende. Det nye navnet greide ingen á uttale, selv om vi sa - "Ginnie, som i gin!" Sá det gikk ikke. Etter at navnet Mona, ved en skrivefeil (eller kanskje de nekta á tro at noen het mona) pá en billett ble til Mana, próvde vi det en liten stund med dette, men vi glemte det hele tida, og sá er det en mannlig spansk sanger med dette navnet, sá vi ville ikke skape forvirring. Gleden var derfor stor da vi kom over historien om Mani.

I en stamme i Brazil for lenge siden var det en hóvdingdatter som ble mirakulóst gravid. Hverken hun selv eller noen andre visste hvem faren kunne vaere. Hóvdingen ville ikke bli vanaeret av dette uekte barnet, og kasta dattera pá hue og raeva ut av stammen, sá ho mátte bo i ei hytte pá en lysning i skogen. Der fódte ho etterhvert ei jente, som hun kalte Mani. Det var ikke en hvilkensomhelst jente, barnet hadde helt lys hud, ingen rynker som andre nyfódte, var alltid blid, og var sá vakker at det gikk rykter i mils omkrets. Alle kom for aa se paa barnet, og hóvdingen hadde helt glemt vanaeringa og tok dattera og barnebarnet inn i varmen igjen.

Men sá helt plutselig, i to treársalderen dóde Mani uten at noen visste av hva. De begravde barnet utafor hytta, og moren grát ved graven hver dag. En dag sá ho en grónn spire som hadde vokst opp av tárene og jorda. Planten hadde hvite rótter som Manis hud, og vakre grónne bregner som spredte seg utover. Det var den fórste Cassava/Tapioka-planten (smaker som potet), og ble etter hvert stammens - og hele resten av Brazils hoved-mat-plante. Pá portugisisk heter den noe som begynner pá Mani, men jeg har glemt nóyaktig hva det var.

Siden Mona er sá vakker at det gár rykter i mils omkrets, og hennes hud er sá lys som innsiden av en tapiokaplante (Vi har ikke vaert saa mye paa stranda enná), er hennes nye navn dermed Mani. Ná mangler det bare et falskt pass til á bevise det.

Iguazu Falls

2009-01-29T06:07:00.000-08:00

Vi ankom Puerto Iguazu etter 19 behaglige timer paa det mest luxerioese transportmiddlet jeg har satt mine foetter i. Champagne servert til filmen (som var engelsktalende!) er strengt tatt ikke den standaren vi kan forvente oss fremover.Selvom bussene i India var en opplevelse i seg selv, saa maa jeg si at dette var hakket mer konfortabelt. Puerto Iguazu var en stille smaaby der alle turistene som var der for aa se paa fossen hadde gjemt seg vekk paa hostelene sine. Neste dag tok vi bussen for aa se paa den gigantiske fossen som deler Brasil og Argentina. Iguazu falls levde saa absolutt opp til forventningene og det var en utrolig opplevelse aa komme saa naer saa sterke naturkrefter, da foelte man seg plutselig veldig liten.

Bilde nr 1 er tatt fra toppen av fossen som deler Argentina og Brasil og er den stoerste (dypeste) av de to fossefallene. For aa komme ut dit maatte vi gaa et godt stykke gjennom skogen, der vi underveis moette paa mange merkelige dyr som feks noen vaskebjoernlignende skapninger og aligatorer. Bilde nr 2 er av Mona og meg i Titanic stil, som helst kunne oenske vi kunne ha flydd over fossen og stupt nedi vannet (det var ubeskrivelig varmt den dagen). Bilde nr 3 er av fossefallet som ligger paa Argentinsk side. Vi spanderte paa oss en baattur inn i fossen( midten av bildet)og det var saa verdt de pengene! Bilde nr 4 viser hvor vaate vi var etter baatturen noe som ikke er saa rart etter at man har kjoert inn i verdens mest heftigste dusj.

19 timer paa buss

2009-01-26T09:15:00.000-08:00

I dag sier vi hade til Buenos Aires og utfordrer taalmodigheten med en 19 timers busstur til Iguazu Falls som ligger paa grensen til Brasil. Det skal visst vaere spektakulaert og for min del saa gleder jeg meg til aa begynne aa reise rundt. De andre har allerede varmet opp med en ukes ferie til Uruguay. Buenos Aires er definitivt en by aa dra tilbake til. Selvom dette er en av de dyrere stedene i Argentina saa er fremdeles ting latterlig billig. Hostelet koster 70 kr natta og en oel ute koster ca 14 kr, det er noe man kan leve med :)

Is that a banana in your eye, or are you just happy to see me?

2009-01-26T08:30:00.000-08:00

Dette er vaar siste dag i Buenos Aires!
Desverre faar vi ikke moett Kaisa som kommer hit i februar. Derfor har jeg tenkt aa lage en 10. punktsliste med reisetips - spesiellt til Kaisa (og alle andre som skal til Buenos Aires).

1. Bo paa B.A. Stop, Rivadavia 1194. Mens man er der burde man minst en gang dra paa fylla med resepsjonisten - i resepsjonen som ogsaa fungerer som en provisorisk bar . Og legge inn musikken til den samme fulle resepsjonisten (han med mòrke lokker) pà mp3-spilleren.

2. Ta en fotoshoot pà en av Buenos Aires' mange locations - her fra Frida y Mona - Playing with the bananas, der en ekte fotograf faktisk har tatt bilder av oss til hans prosjekt - Girls and Food. Merk: Dette bildet er ikke et av de som kommer med pà utstillingen. Andre bra steder à ta bilder er Recoleta-kirkegàrden, og parkene i Palermo.

3. Anmeld et tyveri - un robo, pà et lokalt politikontor - comisaria. Det er suverent for à òve pà spansken, og de er bare sà hjelpsomme. Det nye spràket Spanglish, en blanding mellom spansk og engelsk, er ganske greit à forstà nàr man legger pà armbevegelser. Tilleggstips hvis man ikke er sà keen pà à besòke politiet: Ikke sett igjen sandalene dine (eller noe annet du er glad i) pà oppholdsrommet. Backpackere stjeler ogsà!

4. Dra pà bar til bar-hopping i San Telmo, den eldste og kanskje mest sjarmerende bydelen.

5. Dra pà tangoshow - det er utrolig gòy à se pà, og litt mindre krevende enn à laere det selv.

6. Spis biff med potetstappe - det er skikkelig godt.

7. Pà lòrdager, dra til gamle Palermo pà marked, og for à slenge rundt i gatene sànn som resten av hippe, unge folk i Buenos Aires. Ikke ta med for mye penger, da kjòper man bare for mange kjoler.

8. Pà sòndager, ta t-banen til Plaza Italia og ha piknik i parkene nord for Palermo. Roseparken kommer garantert til à matche den nye kjolen fra igàr.

9. Nàr det blir for varmt i byen, ta ferja over til Uruguay og dra pà solferie pà stranda. Alle gjòr det - Som New Yorks Hamptons og Oslos vestfoldbyer kan man vel nesten si.

10. Hòr pà tips fra brunbarka backpackere, resepsjonister og drosjesjàfòrer. De vet hva de snakker om

24.01.2009

2009-01-24T13:06:00.000-08:00

BUENOS AIRES!
Etter en turbulent og evigvarende flyturankom jeg endelig Buenos Aires!Foerste steg var aa ta ut penger og deretter finne en taxi som kunne ta meg inn til byen.Mona hade gitt meg feilinformasjon om valuttaen, noe som skapte stor forvirring saa jeg bestemte meg for aa ta ut 100 pesos til og begynne med, det visste jeg at ihvertfall holdt til taxi inn til byen. Men minibanken hadde lurt meg og utbetalt 10 pesos (20 kr) istedenfor 100.Er det lov aa ta ut saa lite? Dette oppdaget jeg ikke foer jeg skulle betale for taxien. Jeg reddet meg ut av situasjonen med 10 euro som jeg hadde fra foer og endte til slutt opp med aa betale halvparten av det jeg egentlig skulle betalt. Mobildekningen har vist seg aa vaert heller daarlig her nede noe som hadde foert til at jeg kun hadde en simpel liten gateadresse og navigere meg etter, og ingen penger. Jeg endte opp paa ett hostell og haapet at resten av reisefoelget dukket opp snart. Det gjorde de og gjennsynet var etterlengtet!:)

Tenkte jeg skulle legge ut noen bilder fra denne sjarmerende byen. Foerste bilde er fra et tangoshow vi var paa. Vi har en teori om at danseparet var kjaerester i virkeligheten for den forestillingen vi fikk servert var virkelig seig, intens og sensuell. Det var argentisk tango paa sitt aller beste og det snevet av elleganse man innerst inne godtroende haapte at man hadde ble virkelig begravd en gang for alle. Tredje bildet er tatt i bydelen Boca.

Her er vi paa parktur og klatrer i traerne, helt til vi blir hivd vekk. Karina har kjoept kjolen i sitt liv og er naa klar til aa gifte seg paastaar hun. Vi faar se. Den er ihvertfall ubeskrivelig sexy og vi maatte ha en liten fotoshoot i den idylliske parken.

Onsdag 21.01.2009

2009-01-21T12:57:00.000-08:00

Nå er det dagen før dagen og sekken er sånn nogenlunde ferdigpakket og spenningen er høy. Tiden er inne for at hele reisefølget skal forenes i Buenos Aires og legge ut på eventyr sammen! Planen er å lære oss spansk, danse samba og salsa til det går rundt for oss, treffe masse folk og ellers bare nyte tilværelse. Vi gleder oss masse til å møte folk underveis og jeg gleder meg mye til å globetrotte videre sammen med de to andre. Vi holder dere oppdatert underveis:)